01.29.09
Jeg så ham som barn med det solrike øye
Jeg så ham som barn med det solrike øye.
Dette er en salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Vilhelm Birkedal i 1858. Vi finner salmen som nummer 334 i Norsk Salmebok under “Kristus, vår Frelser”. Her står salmen sitert med seks strofer. Salmen har opprinnelig syv strofer og alle er tatt med i Sangboken (1962). Her finner vi salmen som nummer 717 under kategorien “Ungdomssanger”. Hos Landstad er salmen nummer 872 og står oppført under “Åndelige sanger for hjemmet”.
Vi siterer strofe en:
Jeg så ham som barn med det solrike øye
i regnbuens glans på de hjemlige høye;
han kysset mitt kinn, og vi lekte med stjerne,
mens korset stod skjult mellom løv i det fjerne.
Salmen er i seg selv en historie. Den er sterkt selvbiografisk og vi følger forfatteren fra han var barn, opp gjennom hans ungdom og manndom og frem til han står ved avslutningen av sitt liv. Den første strofen tar utgangspunkt i hjemmets trygge atmosfære. Ikke langt fra barndomshjemmet fantes det et kors plantet mellom trærne. Det danner utgangspunktet: “Jeg så ham som barn med det solrike øye … mens korset stod skjult mellom løv i det fjerne”.
Men vi kan også lese det symbolsk. Som barn er ikke livet i Gud blitt bevisst slik som hos en voksen person. En kjenner kanskje ikke på syndens byrde på samme måten som senere i livet. Vel kan det være at barnet er ulydig, men korset og forsoningen står ikke sentralt i troen enda. Livet er preget av lek og barnlig tillit til Gud. Ennå står korset skjult mellom løv i det fjerne.
Strofe to går slik:
Jeg så ham som ungdom i livskraftens morgen,
da ånden fløy høyt imot herlighetsborgen;
han vinket min sjel, og jeg glemte det lave,
hans ild kastet glans på forkrenkelsens grave.
Vilhelm Birkedal ble født på Ålebækgård på Møn 7. desember 1809. Faren forpaktet en gård, men døde allerede da sønnen var 10 år gammel. Vilhelm ble satt bort og bodde hos forskjellige slektninger før han endte i et legehjem på Christianhavn. Også dette kan leses personlig om hans syn på Gud: “Han vinket min sjel, og jeg glemte det lave / Hans ild kastet glans på forkrenkelsens grave.”
Vi tar med strofe tre:
Jeg så ham som mann i den modnere sommer,
da synderen skalv for den hellige dommer,
da hjertet slo tungt og mitt hode var senket,
og dødstanken strengt hadde livsmotet lenket.
Året 1829 tok Vilhelm Birkedal studenteksamen og gikk i en kort stund i apotekerlære før han begynte å lese teologi. Vilhelm Birkedal ble cand. theol. i 1834 og var i noen år lærer og kateket før han ble gift og i 1840 ble sogneprest i Søndre Omme og Hoven. Denne stillingen hadde han til 1849 da han ble utnevnt til sogneprest i Ryslinge på Fyn. Vilhelm Birkedal ble avsatt som prest etter at han hadde uttalt seg kritisk til kongehuset.
Bakgrunnen var fredslutningen i Wien i 1864 der Danmark måtte avstå Syd-Jylland til Tyskland. Da han senere også uttalte seg sterk kritisk til kongen og regjeringens behandling av saken, måtte han i 1865 slutte som sogneprest i Ryslinge. Men menigheten ville ikke ta avskjed med sin prest så Vilhelm Birkedal fortsatte å forkynne Guds Ord. Fra 1864-1866 var han medlem av Rigsrådet. Vilhelm Birkedal har også utgitt to prekensamlinger og en andaktsbok som ble mye benyttet. I 1869 ble han prest for Danmarks første frimenighet. Han virket som prest i denne frimenigheten til han tok avskjed i 1885 og flyttet til Gentofte. Vilhelm Birkedal døde 26. juli 1892 på Vældegård i Gentofte og ligger begravet på Ryslinge kirkegård.
Slik lyder strofe fire:
Først da fikk jeg kjenne hans salige nåde,
først da løstes korsets, forargelsens gåte,
først da lærte hjertet å favne den byrde
som han har meg rakt, den forbarmende hyrde.
Flere kilder oppgir at salmen trolig bygger på en romantisk kjærlighetsvise skrevet av dikteren og komponisten Erik Bøgh som levde fra 1822-1899. Her finner vi uttrykkene “Jeg så ham om morgenen”, “jeg så ham om middagen” og “jeg så ham om aftenen”. Dette skal så angivelig ha blitt til “Jeg så ham som barn”, “jeg så ham som ungdom” og “jeg så ham som mann” i Vilhelm Birkedals salme. Det kan muligens ha noe for seg. Men mer interessant blir det kanskje å følge den biografiske linjen. Strofe 1 handler om barndommen hjemme på Møn, strofe 2 om da han som ung mann satt under prestene Fengers og Mynsters prekestol og strofe 3 om da han selv var prest på Vest-Jylland.
Det var mens han var prest Søndre Omme at han en søndag i 1847 plutselig ble syk mens han sto på prekestolen i Hoven annekskirke. Det var hjertet som sviktet. Han kom seg aldri over sykdommen. Den la seg som en klam hånd over livet hans. Vilhelm Birkedal hadde tre reiser til Tyskland, Sveits og Norge for å søke hjelp. Men han ble ikke befridd og løst fra sykdommens svøpe. Etter at han kom hjem fra rekreasjon i Sveits, hadde stoffet modnet i hans sinn. I tredje vers kommer dette klart frem: “Da hjertet slo tungt og mitt hode var senket”. Birkedal synger om seg selv, både fra sykdomstiden, og ut fra sin åndelige utvikling. Først nå får han se hva det virkelig gjelder: “Først da fikk jeg kjenne hans salige nåde / først da løstes korsets, forargelsens gåte”, synger han om i strofe fire.
Vi siterer strofe fem:
Først da fikk jeg sagt ham hva før jeg ei visste,
at han er den første og han blir den siste,
først da fikk jeg sagt at med ham vil jeg følge
i liv som på dødens den rullende bølge.
Temaet fra strofe fire blir ytterligere utvidet. Han har gjort nye erfaringer på troens vei og dette kommer klart til uttrykk i salmeteksten: “Først da fikk jeg sagt ham, hva før jeg ei visste / at han er den første og han blir den siste.” Enten han lever eller dør, hører han Herren til: “Først da fikk jeg sagt at, at ham vil jeg følge / i liv som på dødens den rullende bølge.”
Strofe seks går slik:
Først da har jeg sagt at til ham vil jeg ile,
som gråtende barn ved hans bryst søke hvile;
hos ham vil jeg meg og min usselhet skjule,
kun da fries jeg ut av fortapelsens hule.
Det som er litt underlig i salmen, er at vi ikke med et eneste ord får høre at det er Gud dette handler om. Verken Guds navn eller Jesu navn er nevnt noe sted i salmen. I noen tilfeller har også dette ført til misforståelser. I en begravelse i Danmark ble salmen tatt til inntekt for den avdødes liv siden den skildret barndom, ungdom og manndom. Og salmebokkomiteen ville i sin innstilling ha salmen fjernet fra den nye danske salmeboken av 2002 fordi en mente den var for sentimental. Den har likevel vist seg slitesterk og er blitt stående. Vilhelm Birkedal var grundtvigianer og salmen regnes som en av grundtvigianismens kjernesalmer. Av samme grunn var også salmen tidligere ofte benyttet i folkehøgskolekretser.
Vi tar med strofe syv:
Og engang jeg ser ham når lyset nedbrenner,
da rekker jeg mot ham de segnende hender;
når hjertet står stille og øyet vil briste,
da hilser jeg ham med et smil, med det siste.
Korsets mysterium kan bare løses når jeg står dømt under Guds vrede. Her blir både synden fordømt og synderen benådet. Det fikk også dikteren og presten Vilhelm Birkedal oppleve. Denne teksten finner vi innrisset på hans gravstøtte på Ryslinge kirkegård på Fyn:
Da synderen skjalv for den hellige Gud
Da løstes korsets, forargelsens gaade
Og roser der sprang fra korset ud
Med vitnesbyrdet om synd og naade.
Leif Haugen. Bergen, 29. januar 2009
Kilder:
Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)
Rynning (1967), s. 151, 336
Salmelid (1997), s. 29, 201
Aanestad (1962), bd 1, sp. 229-230, 1070-1072
Vilhelm Birkedal på Wikipedia
Salmen på Den Danske Salmebog Online
01.22.09
Jeg ser deg o Guds Lam å stå
Jeg ser deg o Guds Lam å stå.
Dette er en salme skrevet av den danske presten, samedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson. Salmen ble publisert ettter hans død i Svanesang (1765). Vi finner den som nummer 200 i Norsk Salmebok (1985). Her står den plassert under “Kristi himmelfartsdag”. Salmen står også i Sangboken (1983), oppført under temaet “Påske”. Den er nummer 665 her. I Sangboken (1962) finner vi salmen som nummer 204 under “Forsoning og rettferdiggjørelse”. Salmen har opprinnelig fem strofer.
Vi siterer strofe en:
Jeg ser deg, O Guds Lam, å stå
på Sions bergetopp;
men akk, den vei du måtte gå,
så tung og trang der opp!
Å byrde som på deg var kast,
all verdens skam og last!
Så sank du i vår jammer ned
så dypt som ingen vet.
Norsk Salmebok følger her originalen med ett unntak. Den danske førsteutgaven av salmen hadde “Jeg seer dig, søde Lam, at staae Paa Zions Bierge-Top.” Leser vi “søde Lam” som synonymt med “kjære Lam”, blir vel den norske utgaven og den danske versjonen så godt som identiske. Vi finner derfor ikke noe avvik i sak mellom tekstene.
Derimot kan det være interessant å stanse opp litt for billedet “Guds Lam”. Det går frem av den siste strofen at det er Jesus Kristus, Guds Sønn, det er snakk om. Og her er Brorson på trygg bibelsk grunn. Allerede døperen Johannes ropte ut da han så Jesus: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Joh. 1, 29. Det er selve forsoningens mysterium det er snakk om her.
Slik lyder strofe to på dansk:
Uskyldig Lam! så ynkelig
du ville ofres hen.
Din kærlighed har bundet dig
at få os løst igen.
Du led og sled vort fængsels bånd
med naglet fod og hånd;
du gik som løve af din grav,
vor død du plyndred af
Salmen er diktet over Johannes åpenbaring 14, 1-3 hvor Brorson oppfatter Sions berg i strofe 1 som et billede på himmelen. I den norske salmeboken ser det imidlertid ut som at utgiverne mer har tenkt på Oljeberget i Jerusalem. Det var her Jesus ble tatt opp til himmelen. Salmen hadde for øvrig den samme plasseringen i Landstads reviderte salmebok. Vi står dermed tilbake med tre mulige fortolkninger av salmen: Forsoningen, påsken og Kristi himmelfartsdag.
Vi siterer Åp 14, 1-3:
“Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.”
Nøkkelen til forståelse av salmen ligger trolig i “Sions bergetopp” eller “Zions Bierge-Top” som det sto i originalen. Sion brukes ofte som en betegnelse på Jerusalem. Byen var bygget på et høydedrag. Selve tempelet lå på Sionberget. Litt øst for Jerusalem finner vi Oljeberget. Men siden Brorson bruker “Zions Bierge-Top” er det nærliggende å tro at han tenker på det stedet Gud var nærværende, nemlig tempelet. Vi leser derfor salmen slik at den skildrer det som foregår i himmelen. Brorson skuer inn i himmelen hvor de synger Lammets pris.
Mens strofe 1, og første del av strofe 2, skildrer Guds uskyldige Lam som blir gjort til synd for oss, møter vi i slutten av strofe 2 Jesus som brøt syndens og dødens lenker. Samtidig med at han sonet vår synd beseiret han den vonde og all hans gjerning: “Du gikk som løve av din grav / Vår død du plyndret av”. Det betyr at Guds Lam også er Løven av Juda slik vi møter ham i Åp 5, 5: “Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»” Mens lammet står som billede på den saktmodige, milde og lidende Herrens tjener, finner vi løven som den sterke og seierrike Herren Jesus som sto opp fra de døde. Begge sider av frelsen hører med, både lidelsen og seieren. Uten Jesu oppstandelse er det ingen frelse. Og hvis Jesus ikke døde for våre synder, er vi fremdeles fortapt.
Strofe tre går slik:
Hvor vrimler nå omkring din stol
en skare hvit som sne!
Hvert øye stråler som en sol
ved deg, Guds Lam, å se.
Det ord om Lammets slaveri
for oss, for oss å fri,
det ord har ennå sterkest klang
blant alle englers sang.
Lovsangen i himmelen er en lovsang til Lammet. I sitt himmelske syn ser Brorson den store hvite flokk. Vi er forflyttet til Åp 7. De seks første seglene er åpnet. Det var bare en som ble funnet verdig til å åpne boken med de syv seglene og det var Lammet som ble slaktet: “Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.” (Åp 5, 9). Og her blander englene seg med i lovprisningen: “De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.” Åp. 5,12
Vi siterer strofe fire på dansk:
Tolv gang’ tolv tusind har i favn
enhver sin harpe spændt.
I panden Lammets Faders navn
gør al den slægt bekendt.
Det går som stærke vandes lyd,
når de slår an i fryd:
Guds Lam, som vandt os Paradis,
dig, dig lov, tak og pris!
Strofen er utelatt i de norske sang- og salmebøkene. Det er litt synd. Her blir temaet som nevnt først i strofe tre ytterligere utvidet: “Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.” Åp. 7, 9-12.
Alle Israels stammer er her. De er 12 ganger 12 000. Alle 144 000 er blitt merket med Guds segl i pannen. Og det er en stor skare av frelste sjeler, så mange at ingen kan telle dem. De er kledd i hvite kapper og en av de eldste i himmelen spør hvem de er: “Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.” Åp. 7, 13-17
Vi tar med strofe fem til slutt:
Takk, Fader, at du var så god
mot Adams falne ætt,
du frelste oss ved Lammets blod
og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
Takk, takk i evighet!
Igjen skifter sangeren fokus. Nå ligger synsvinkelen hos det Faderen selv. Han ga sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til soning for våre synder. Det kommer ikke frem i den norske over-settelsen. Den danske utgaven har: “Tak, Fader! at du var så god / mod Adams faldne køn / og os til frelse slagte lod / din den enbårne Søn!” På en mesterlig måte har Brorson klart å skildre hele frelsen full og fri ved hjelp av sitt himmelske syn. Han ser Gud og Lammet og tronen i himmelen. Og herfra skuer han tilbake på det som skjedde da Jesus frivillig gikk i døden for oss syndere. Det er det største under som noen gang er skjedd i verdenshistorien. Gud være lovet i all evighet. Æren tilhører Gud og Lammet.
Vi siterer strofen på dansk:
Tak, Fader! at du var så god
mod Adams faldne køn
og os til frelse slagte lod
din den enbårne Søn!
Dig prise nu hvert åndedrag
og hvert et hjerteslag!
Ja, Lam, for al den del, du led,
tak, tak i evighed!
Leif Haugen. Bergen, 22. januar 2009
Kilder:
Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)
Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Salmelid (1997), s. 45-47, 200
Dansk biografisk Lexikon, (1887-1905), bd. III, s. 126-131
01.11.09
Meg til frelse jeg intet vet
Meg til frelse jeg intet vet.
Dette er en kjent sang skrevet av Jonas Severin Pettersen i 1893. Vi finner den som nummer 273 i Sangboken (1983). Sangen “Meg til frelse jeg intet vet” står sitert med fem strofer.
Strofe en lyder slik:
Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam.
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.
Det er et enkelt, men sterkt og klart budskap om forsoningen vi får presentert her. Bibelen sier det samme: “For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsefestet.” 2. Kor 2, 2. Det er Jesus som er vår rettferdighet. Vi blir frelst ved troen alene, uten gjerninger. “For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten gjerninger.” Rom. 3, 28. Jonas Pettersen er på trygg bibelsk grunn: “Ene i din rettferdighet / Skjules all min skam.”
Vi siterer strofe to:
Helt tildekket i dine sår
Hvorfra blodet fløt,
Frelst av nåde jeg salig står
Midt i all min nød.
Jonas Pettersen hadde en egen evne til å vitne forståelig, uten mange ord, om sin Herre og Frelser. Han var rett på sak og Jonas Pettersen ble nesten alltid bedt om å avlegge et vitnesbyrd eller synge en sang nå han kom inn i en kristen forsamling. Og det gjorde han med glede. Jonas Pettersen kunne ikke tie om Jesus. Han var handelsreisende, født i Kristiania i 1847. Faren døde av kolera da Jonas var seks år gammel. Moren sendt ham derfor på byens waisenhus hvor Jonas fikk sin skolegang. I 18-årsalderen ble han omvendt til Gud og løst av ordet: “Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” Joh 1, 12. Dette ble vendepunktet i hans liv.
Vi siterer storofe tre:
Jeg med alt hva jeg er og har,
Hører deg kun til,
Dann du meg til et ærens kar,
Døp meg med din ild!
Jonas Pettersen fikk arbeid i en forretning i Kristiania og han begynte som reisende for firmaet. Snart fylte han kofferten med kristelige traktater og vitnet om Herren over alt hvor han kom. Hans frimodige vitnesbyrd ble kjent også for ledelsen av firmaet. En dag ble Jonas Pettersen kalt inn på teppet på sjefens kontor:
“De har valget mellom to ting,
enten å være lekpredikant
eller å representere firmaet.”
Jonas Pettersen så ikke på dette som noen motsetning. Men siden han ble stilt ovenfor et valg, hadde han ikke noe annet svar å gi:
“Skal jeg ikke få lov til å vitne om min Frelser,
får jeg heller slutten hos Dem”, svarte han.
Det må ha gjort sterkt inntrykk. Jonas Pettersen fikk beholde jobben. Han fortsatte som handelsreisende og sangen hans har siden fått navnet “Reisendesangen”. Norsk Gideon bruker “Meg til frelse jeg intet vet” som sin kjenningssang.
Vi siterer strofe fire:
Bruk meg der hvor jeg vandrer frem,
Som ditt lys, ditt salt!
La meg vise forkomne hjem,
Tro mot deg i alt!
Dette skulle bli et motto over hele livet til Jonas Severin Pettersen. Han vitnet om Jesus over alt hvor han kom, som lys og salt i denne verden.
Rundt århundreskiftet sluttet Jonas Pettersen som handelsreisende og begynte å arbeide blant alkoholikerne. Han bygde et hjem i Kråkstad for dem. Siden ble det reist et hjem i Eidskog og deretter i Sæterstøa. Det fikk navnet Emmaus. Og i fem år redigerte han et lite blad som han kalte Redningsmanden – et kristelig Organ for arbejde blandt Alkoholister. Arbeidet bar nok frukter, men var nok også rikt på skuffelser. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: “La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt!” (Sangboken, 1962, str 4)
I tillegg til alkoholhjemmene var også Jonas Pettersen med på å stifte Christiania Ynglingeforening. Og hans sanger ble utgitt i et lite hefte i 1893. De fleste av sangene og melodiene hans ble siden samlet i en liten sangbok som kom ut i 1909. Den fikk tittelen: Emmaus. Nogle Sange for Jesus. Andre kjente sanger av ham er “Alene i håp til Gud” og “Sett meg så jeg ser deg Jesus”. Jonas Pettersen døde 31. mai 1915 på vei til Namdalen for å opprette enda et nytt redningshjem for forkomne rusmisbrukere. Men her endte også livsreisen til Jonas Severin Pettersen.
Slik går siste strofen:
Når jeg engang skal gå herfra
Over dødens flod,
La da lyset fra Golgata
Stråle meg i mot!
Leif Haugen. Bergen, 11. januar 2009
Kilder:
Salmelid (1997), s. 272 og s. 320
Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665
12.22.08
Et ord er en pil
Et ord er en pil.
Dette er en salme skrevet av biskop Hans Jørgen Darre i 1870. Salmen er på tre strofer. Vi finner den som nummer 543 i Landstads reviderte salmebok. Hans Jørgen Darre er bare representert med denne ene salmen. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906.
Vi siterer strofe en på bokmål:
Et ord er en pil
Som farer av sted med ustanselig il;
Du vet ei hvorfra, og du vet ei hvorhen.
Den såre kan fiende, den såre kan venn.
Et ord er en gnist som titt tenner en brann
Der slukkes ei kan.
Hans Jørgen Darre ble født i Klæbu i Sør-Trøndelag 27. september 1803. Han var sønn av sogneprest Jacob Hersleb Darre og kom til å følge i farens fotspor. Hans Jørgen Darre tok teologisk embetseksamen i 1827 og var først kapellan hos faren før han i 1833 tok over embetet etter ham i Klæbu. Han var prost i Nordre Dalene prosti fra 1843-1848 og biskop i Nidaros fra 1849. Darre sa opp stillingen sin i 1860 og mottok en pensjon på 1000 spesidaler. I 1872 flyttet han til en by nær den spansk portugisiske grensen. Ektemannen til datteren Amalie, arbeidet som bergmann i en mine her. Hans Jørgen Darre døde i Miraflores i Spania 11. mars 1874. Hans legeme ble ført hjem til Norge i desember i 1883. Hans Jørgen Darre ligger begravet på Domkirkegården i Trondheim
Vi siterer strofen på nynorsk:
Eit ord er ei pil
Som flyger av stad utan stans eller kvil,
Du kan ikke vita kor vida det fer.
Det sårar din uven og den du hev kjær.
Eit ord er ein gneiste som kveikjer ein brann
Du sløkkja ei kan.
Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”
Slik lyder strofe to:
En løssluppen munn
Sår mangfold ugress i redebon grunn.
De syndige eder, den urene snakk,
Som giftige hvepser omkring seg de stakk;
De satte sin brodd i det reneste blod,
Så giftmerket stod.
Slik taler også Skriften. Hos Landstad er salmen plassert under 12. søndag etter trefoldighet. En av tekstene er hentet fra Matt. 12, 33-37. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” Matt 12, 33. Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” Matt 12, 35-37. Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med. Også Lina Sandell skriver om de mange unyttige ord i en av sine sanger:
Du talar om ver, du talar om vind,
Du talar om roser på ungdommens kinn
Kvi talar du ikke om Jesus?
I 1833 giftet Hans Jørgen Darre seg med Ida Wilhelmine Dessen som var datter av sorenskriveren i Gauldal. Han hadde da begynt å virke som prest hos faren. De fikk bl.a. barna Jørgine Vilhelmine (1842) og Jon Reidar (1846) sammen. Men allerede 12. april 1849 døde hustruen Ida, knapt 38 år gammel. Måneden før hadde Hans Jørgen Darre tatt imot stillingen som biskop i Trondheim. Han virket i dette embetet i 11 år til han måtte gi seg på grunn av sykdom.
Strofe tre går slik:
I vær og i vind
Går tankeløs tale fra tankeløst sinn.
Men Herren i boken har skrevet og gjemt
De ord som jeg minnes, og dem jeg har glemt.
Gud give oss ynde og salt i vår munn
Til regnskapets stund!
Hans Jørgen Darre var en allsidig mann. Da Klæbu Seminarum ble opprettet i 1838 ble Darre en naturlig leder. Her fikk han vise at han ved siden av å være en ildsjel når det gjaldt folkeopplysningsarbeidet også var en stor pedagog. Selv om han var biskop, huskes han først og fremst som skole- og folkeopplysningsmann. Darre var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og syslet mye med historiske studier. Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1849. Men revmatisme førte til at han allerede i 60-årsalderen måtte søke avskjed som biskop. Han utga Religiøse Smaadigte i 1870. Sine siste ti år bodde han i Spania hos datteren og svigersønnen.
Leif Haugen. Bergen, 22. desember 2008
Kilder:
Aanestad (1962), bd 1, sp. 431-432
Rynning (1967), s 340
Salmelid (1997), s. 62
01.31.08
Before the throne of God above
Salmen ble opprinnelig skrevet av Charitie Lees Bancroft i 1863 til en melodi komponert av William Batchelder Bradbury i 1861. Tittelen på den opprinnelige melodien var Golden Chain. Det finnes to alternative melodier til hymnen og det er Sagina og Duane Street.
Salmen fikk nye vinger å fly på etter at Vikki Cook laget en ny fengende melodi til sangen i 1993. Before the throne of God above er også sunget mye i Norge. Her følger en norsk gjendiktning av teksten med tittelen For tronen hist der hos min Gud.
Vi siterer den første strofen:
For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.
Mitt navn er risset i hans hånd,
Mitt navn i hjertet skrevet er,
Ei noe skiller meg fra ham,
Han står i himlen for meg der.
Salmen er på tre strofer, men noen ganger siteres den med seks strofer. Stofen er da delt opp i to hvor de fire første verselinjene blir strofe én, mens de fire siste verselinjene blir refrenget. Dette gjentas i alle de tre strofene, men da med 1b, 2b og 3b som refreng. Salmen var opprinnelig på tre åttelinjede strofer med åtte stavelser i hver linje gjennom hele sangen.
Salmen Before the throne of God above er etter Cyberhymnal bygget over Åp 14, 4-6, men jeg har i gjendiktningen av salmen også benyttet meg av Hebr 4, 14-16 hvor det står følgende sitert etter 2005 utgaven av Bibelen:
Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.
Vår himmelske øversteprest er prøvet i alt i like måte som vi, men dog uten synd. Derfor har han også medynk med oss i vår svakhet. Men han er også vår talsmann og forsvarer ovenfor Gud når vi anklages av den vonde og av vår gamle syndige natur. Kristus er prest til evig tid etter øverstepresten Melkisedeks vis. Men Jesus kongedømme og prestdømme er til evig tid. Det bygger heller ikke på loven som i det gamle testamentet, Hebr 7, 22-25:
Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for. Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette. Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
Første del av strofe en bygger på dette mektige kapitlet om Jesu forbønnstjeneste hos Gud:
For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.
Charitie Lees Smith Bancroft ble født i 1841 i Bloomfield, County Dublin, som barn nummer fire av George Sidney Smith og Charlotte Lees. Faren var prest i Church of Ireland. Han var sogneprest i Aghalurcher fra 1836 – 1867. Charitie giftet seg med Arthur Bancroft i 1869, men allerede i 1860 hadde hun skrevet sin første salme. Det var hymnen “O for the roles of whiteness”. De fleste salmene hennes ble publisert i “Within the Veil” i 1867.Vi siterer strofe to av Before the throne of God above:
Når Satan frister meg til synd,
Og all min skyld han drager fram,
Jeg ser mot himlen til min Gud,
Som gjorde slutt på syndens skam.
Min Frelser døde for min synd,
Min sjel så syndig den gikk fri,
Hos Gud hans liv er evig nok,
Å se på ham og meg tilgi.
I denne strofen finner vi hele evangeliet i et nøtteskall. Hvem kan anklage Guds utvalgte. Og hvem kan fordømme den som tar sin tilflukt i Jesus Kristus. Ren og rettferdig / Himmelen verdig / Er jeg i verdens frelser alt nu / Ordet forkynner / At mine synder / Kommer Han aldri mere i hu. Det samme vitner Paulus om i Rom 8, 31-35:
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
Jeg kan ikke finne så mye mer om Charitie Lees Smith Bancroft og hennes liv som gift. De engelske sidene om henne som jeg har lest, sier at det er sparsomt med opplysninger om henne. Hun døde 20. juni 1923, 82 år gammel. Men hun er begravet i Mountain View Cemetery i Oakland, California. Så en eller annen gang har hun utvandret til Amerika. På gravstein står det også tilføyet et nytt familienavn. Hennes fulle navn er oppgitt til Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft så det ser ut til at hun er blitt enke for annen gang. Men den mest berømte salmen hennes lever videre.
I siste strofen av hymnen skriver hun om “the risen Lamb”. Det er ikke så kjent her hos oss. Vi snakker helst om Guds Lam eller om “Gud og Lammet”. I den engelskspråklige verden er derimot “the risen Lamb” godt kjent. Det er både sanger, foretak og kunst som bærer dette navnet. På norsk ble det derimot til “Guds dyre Lam” som forteller meg hva det kostet for Jesus å kjøpe meg fri fra synd og skyld. Han måtte gå i døden for min synd.
Vi siterer den siste strofen av Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft’ s verdensberømte salme i norsk oversettelse/gjendiktning:
For tronen der Guds dyre Lam,
En plettfri ren rettferdighet,
Hans navn er alltid den JEG ER,
Min himlens konge nådefull.
Jeg er i ham og skal ei dø,
Min sjel er gjenløst i hans blod,
Mitt liv er skjult med Kristus hist,
Med Krist’ min Frelser og min Gud.
Leif Haugen. Bergen, 31. januar 2008
Kilder:
Bibelen (2005 utg)
Wikipedia: Charitie Lees Smith
http://en.wikipedia.org/wiki/Charitie_Lees_Smith
Cyberhymnal: Charitie Lees Smith Bancroft
http://www.cyberhymnal.org/bio/b/a/n/bancroft_cls.htm
Charitie L. S. Bancroft: Before the throne of God above
http://unity-without-verity.blogspot.com/2006/10/more-favorite-hymns-before-throne-of.html
YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=c_GB_N_79-Q
YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=f0S5Z0H4SpI&feature=related
YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=W6BwPIgcAvA&feature=related
YouTube: Before the throne of God above
http://karinsangel123.multiply.com/video/item/703/Before_The_Throne_Of_God_AboveYouTube:
Before the throne of God above
http://ru.youtube.com/watch?v=yA_bVtXt-hE
GodTube: Before the throne of God above
http://www.godtube.com/view_video.php?viewkey=2336fda5e50e0c2fda0b
YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=A3BiqgRb228
Cyber Church: Before the throne of God above
http://teachustopray.multiply.com/video/item/134/Before_the_throne_of_God_above
Hjemme i himlen
Disse innledningsordene er tittelen på en kjent salme av Leonard Gudmundsen fra 1986, bare fire år før han døde. Gudmundsen slet selv med mye sykdom i livet sitt og han døde sommeren 1990 bare 66 år gammel. Kanskje det også er noe av grunnen til at salmen ofte benyttes i forbindelse med sorg og begravelser.
Vi siterer den første strofen:
Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.
Leonard Gudmundsen ble født i Harstad i 1924, og det var spesielt hans tante og bestemor som vekket hans interesse for sang og musikk. Bare 10 år gammel skrev han sin første sang. Det var en misjonssang. Senere skulle det komme mange, svært mange. I over 40 år var Leonard Gudmundsen i Indremisjonens tjeneste som taler. Han var også kjent som sangforfatter og komponist. Mer enn 1600 sanger kom fra hans hånd, og til halvparten av tekstene skrev han også melodier. I 1985 ga han ut boken “Glem ikke alle hans velgjerninger“, som kom i nytt opplag året før han døde.
Kristendomsforståelsen hos Gudmundsen er preget av glede og forventning. Mye av det han skrev handler om himmelen. Nå i 2007 kom CD’en med hans beste sanger. Tittelen ble nettopp “Hjemme i himlen“. Tidligere er det publisert en plate med tittelen “Tenk for en jubel“. Men han var også en myndig forkynner. Vi siterer noe av det Steinar Trefjord skrev i en liten artikkel i Samenes Venn Nr 2 – 2006:
“Navnet Leonard Gudmundsen vekker spesielle minner hos meg. Det var han som talte på fellesmøter i Stjørdal da jeg begynte å gå og høre Guds Ord i gymnastida. Hans myndighet og alvor i forkynnelsen satte spor. Jeg husker vi var så kalt av Gud, jeg og en kamerat, at vi knapt torde å gå hver for oss til hybelen etter møtet. Tenk om Jesus kom i natt, og vi var ikke frelst! Men like mye minnes jeg ham for hans sjelesorg og hans varme. Han ga omsorg. Og det han sa og forkynte, var preget av hans egne erfaringer fra livet med Jesus. Det var personlig.”Men av alle sangene etter Leonard Gudmundsen, var det nok “Hjemme i himlen” som skulle bli mest kjent. Han har skrevet både teksten og melodien til denne sangen. Naturlig nok finner vi den ikke i Sangboken (1983) og heller ikke i Norsk Salmebok (1984), men den står i Salmer 97 som nummer 146 og det sier ikke så rent lite. Det var bare syv år etter Gundersens død. Salmen er svært personlig sett ut fra Gudmundsens liv, men samtidig allmenn slik at alle han synge med i den. Salmen var den mest spilte i Ønskekonserten på NRK 1, radio i 1995. Sist en kristen sang var nummer en, var i 1978. Det var “Han er min sang og min glede” med Rune Larsen. Også Leonard Gudmundsen var veldig glad i denne sangen. På et direkte spørsmål under et intervju med ham om hvilken sang han likte best, så trakk han frem denne sangen.
Sangen ser også ut til å ha fått et sterkt innpass hos de unge. Ragnhild skriver om hvordan sangen har vært til trøst for henne etter savnet av faren. Han døde i en ulykke i 2005 og tiden etter dette har ikke vært lett. Og savnet blir kanskje aller sterkest nettopp i julen. Ragnhild var tenåring da faren gikk bort. Det er tidlig i livet å miste en av foreldrene. Men faren hadde tatt sin tilflukt til Jesus her i dette livet. For noen vil det mildne savnet. Den som tror på Jesus, skal få møte sine kjære igjen en dag, hjemme i himmelen. Vi siterer noe av det Ragnhild skriver:
“Far, takk for alt du gjor for meg! Takk for at du allti ba for meg og mine søsken. Takk for alt du gav meg. Eg hadde aldri fortjent den kjærligheten du viste te meg, men alligavel så va du gla i meg, uansett ka eg gjor. Sko så ønska eg kunne gitt dg någe tebars. Nå e du heima hos din Far, vår Far. D va dette du lengta ette, du hadde ein himmellengsel større enn någen kan skjønna. Eg ser dg for meg i det himmelske koret, der du stråle av glede. Du e komt heim.”
Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.
Kor:Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel
når alle frelste er berget i havn!
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!
Lovsangens kilde er Frelserens navn.
Også Rigmor skriver om salmen under vignetten “Min salme” i kirkebladet for Vigra, Valderøy, Godøy og Giske kirke i nr 2 – Mai 2007. Vi siterer fra artikkelen:
“Rigmor Giske har sjølv gjort mange glade med songen sin. Den salmen ho vil dele med oss, blir mykje brukt i gravferd. Den er litt trist, på same tid som den gir trøyst. Spesielt omkvedet er trøystefullt. Salmen “Hjemme i himlen” betyr mykje for Rigmor, kan hende for at ho opplevde at den gav trøyst i gravferda til faren.”
En annen ung jente skriver om savnet etter moren som døde i 2004, 53 år gammel. Marita på 20 år skriver om hvordan tiden etter dette har vært. Også hun trekker frem denne sangen. Vi siterer noe av det Marita har skrevet på bloggen sin:
“Æ savne dæ Mamma, å vil takke dæ for at du var den personen du var for mæ, du var forbilde mitt. Ord kan ikkje beskrive kå gla æ var og er i dæ! Å æ e 100% sikker på ein ting, å det æ at det siste du sa til mæ før du døde, om at d høyaste ønske ditt var å møtes igjen, d skal æ oppfylle, æ vil til himmelen, Å ME SKAL MØTES IGJEN. Sjøl om Mamma ikkje er ein del av det jordiske livet mitt lengre så he æ uansett så utrolig mange, og goe minna fra dei åran me hadde ihåp. 3 år er gått, men minnan he æ ennå, å dei ska æ aldri glømma å sette pris på!!! Takk for alt du var for mæ!!!”
Gunnar Husby skriver om himmelen i et menighetsblad for november 2001. Stykket ble rykket inn i forbindelse med Allehelgensøndagen. Vi blir minnet om dem som har gått foran oss og nå er hjemme hos Gud. Gjensynsgleden mildner savnet og gjør det lettere å feste blikket på det ene nødvendige.
Vi siterer litt av det Husby skriver:
“En nevø av min kone, Olav Rune Botten, døde i oktober bare 26 år gammel. Han døde plutselig en morgen. Den siste kvelden han levde, hadde han lyttet til sang og musikk på en plate. Noen sanger likte han spesielt godt. Det viste seg at den siste han hadde lyttet til, var “Hjemme i himmelen skal ingen mer gråte”. Olav Rune kjente godt til det å gråte ikke minst på grunn av det handicap han hadde. Han hadde en barnlig tro på Jesus Kristus, og denne sangen var i grunnen en fin siste hilsen fra han.”
Også etter Bourbon Dolphin forliset 12. april 2007, har Rita signert kondolanse-protokollen med en henvisning til salmen “Hjemme i himlen”. Vi siterer:
“Eg vil uttrykke min djupaste medfølelse i sorgen og savnet. “Åtte lys har slokna, men tennes så igjen. På himmelen som stjerner, som skinner til oss ned!!” Har også lyst til å ta med eit par vers frå songen “Hjemme i himlen”: Hjemme i himlen skal ingen mer gråte, Herren skal selv tørke tårene av. Hjemme i himlen skal ingen mer sørge, ingen skal dø eller legges i grav. Hjemme i himlen er smertene borte, ingen skal lide og pines som her. Hjemme i himlen skal ingen mer klage. Fullkommen glede skal fylle oss der.”
Ordene i salmen er hentet fra Johannes åpenbaring.
Vi siter fra Åp 21, 4:
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.
Leif Haugen. Bergen, 31. januar 2008
Kilder:
Salmer 97
Bibelen (2005 utg)
Ragnhild Bjerga: To år er gått
http://bjerga.wordpress.com/2007/12/16/
Marita Fiddan: Når vi har mistet noen vi er glad i
http://fiddan.blogspot.com/2007/11/nr-vi-har-mistet-noen-vi-er-glad-i.html
Rigmor Giske: Min salme. Hjemme i himlen
http://www.giske.kyrkja.no/doc/mai2007.pdf
Steinar Trefjord: Jeg vet ikke stedet (Leonard Gundersen)
http://www.samemisjonen.no/t3/fileadmin/nettressurser/samenes_venn/2006-02-w.pdf
Gunnar Husby: Himmelen
http://home.c2i.net/fosenbaptist/mblad23.htm
NRK 1: Mest spilt i Ønskekonserten
http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/1.1698803
Leonard Gudmundsen: Jeg vil synge en sang om Jesus
http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/salmer_til_alle_tider/2782105.html
Herøynytt: Kondolanseprotokoll etter Bourbon Dolphin forliset
http://www.mediapixel.no/heroynytt/kondolanse.php?offset=200
Leonard Gudmundsen: Hjemme i himlen
http://www.lynor.no/index.pl?artID=LY0706&front=1
Leonard Gudmundsen: Glem ikke alle hans velgjerninger
http://www.hermon.no/index.php?page=show_book&id=2126
Cyberhymnal: Leonard Gudmundsen
http://www.cyberhymnal.org/bio/g/u/gudmundsen_lg.htm
Sist oppdatert: 2. februar 2008
01.01.08
Han tek ikkje glansen av livet
Denne sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Vi finner den i Sangboken (1983) som nummer 168 og i Norsk Salmebok (1984) som nummer 346. Sangen “Han tek ikkje glansen av livet” og den vakre bønne-sangen “Det er makt i de foldede hender” er vel de som har nådd lengst ut til folk, ikke minst på grunn av programposten Ønskekonserten i NRK.Trygve Bjerkrheim sitt navn ruver høyt i den norsk sangheimen. I Sangboken er omtrent hver tiende sang signert Trygve Bjerkrheim og i Norsk Salmebok finner vi tre sanger etter ham og syv oversatte verk. Det som gjør Bjerkrheim så kjær, er hans ekte og glade kristendom kombinert med hans enkle, men velklingende språk. Her er det hjertespråket som taler, ikledd vakker og forståelig poesi. Vi siterer den første strofen:
Han tek ikkje glansen av livet,
den Frelsar som kallar på deg.
Fyrst då kan for alvor du leva
når han får deg fylgja på veg.
Det er så visst ikke grunn til å henge med hodet for en som har tatt imot Jesus. Bjerkrheim fant sin Gud i unge år og Herren var hans trygge og faste følgesvenn gjennom et meget langt og innholdsrikt liv. Sangen blir større og større etter hvert som årene går. Jeg fikk også møte Trygve Bjerkrheim i mine unge år og jeg vet ikke om noen mann med en sterkere utstråling enn ham. Livssamfunnet med Jesus satte sine dype spor i ham. Ansiktet hans hadde en egen glans og varme som er helt unikt.
Og hvilket liv og hvilken vandring fikk ikke Trygve Bjerkrheim oppleve her på jorden. Etter at han var utdannet som teolog på Menighetsfakultetet, gikk han inn i tjeneste i en misjonsorga-nisasjon som til fulle visste å sette pris på hans evner og utrusning. Han var først tilsatt på Fjellhaug skoler som timelærer og fast fra 1931 til 1936. Fra 1936 til 1970 var han redaktør for misjonsbladet “Utsyn” med fast kontor i Grensen 19 i Oslo. I tillegg var han redaktør for jule-heftet “Ved Juletid” fra 1931 til 1972. Han var også redaktør for den populære juleserien med “Når lysene tennes” fra 1960 til 1999. Og Trygve Bjerkrheim var med å grunnla og ledet Norea Radio. Når han da i tillegg ga ut en rekke diktsamlinger, prosabøker, bibelfortolkninger, biografiske bøker og faktisk en hel ny utgave Det Nye Testamentet (Acta-utgaven), kan det ta pusten av de fleste. Og dette er bare det målbare arbeidet. Hans utstrakte reisevirksomhet både hjemme og ute må også nevnes. I Japan satte han dype spor etter seg på Bibelskolen i Kobe.
Sangen Han tek ikkje glansen av livet kom tidlig inn i de fleste kristne sangbøkene. Allerede i 1962 var sangen publisert i Sangboken. Jeg husker enda fra min barndom og ungdom at vi snakket om hvilken melodi vi skulle bruke til den på bedehuset. Det var mange som mente sangen var finere på “den nye melodien”. Det er trolig Egil Haugens vakre melodi fra 1960 vi snakker om da. Den er kommet inn i Sangboken (1983) som den offisielle tonen til sangen.
Også melodiene til Han tek ikkje glansen av livet har sin egen historie. Men tilblivelseshistorien til denne sangen helt spesiell. Det hele startet i Oslo vinteren 1921-22. Det året gikk en ung jente fra Edland i Telemark på ungdomsskolen på Fjellhaug. Hun het Signe Edland og Bjerkrheim husker henne godt fra den tiden han selv bodde på Fjellhaug skoler. Etter krigen kom hun tilbake til Fjellhaug, og denne gangen for å gå på Bibel-skolen. Trygve Bjerkrheim hadde henne som elev i Bibel-klassen. Han kjente også søsteren Margit fra Fjellhaug. Signe hadde vært lærer et år i Lyngen i Troms da hun kom til Fjellhaug for andre gang. Det er til minne om henne at sangen ble skrevet. Derfor er også Han tek ikkje glansen av livet omtalt som Signe-sangen. Det ser ut til at disse ordene har vært Signes livsmotto i livet. Ble hun utfordret i sin kristne tro, kunne hun svare kontant:
Jesus tek ikkje glansen av livet!
Og det er så sant som det er sagt. Det finnes ingen grunn til mismot for den som tror på Jesus. Han tek ikkje glansen av livet. Og det ble også sagt om Trygve Bjerkrheim etter hans bortgang: “Han tok ikke glansen fra Jesus”. Bjerkrheim var en beskjeden, takknemlig og mild mann som kunne oppmuntre og inspirere folk. Han ønsket å leve til Frelserens ære. Trygve Bjerkrheim døde i 2001, 96 år gammel.
Signe Edland fikk et smertelig sykeleie. En stund utpå nyåret 1950 fikk Trygve Bjerkrheim en trist og uventet melding. Signe Edland ligger på Menighetssøsterhjemmets sykehus i Oslo. Hun har fått kreft. Du må komme å besøke henne. Og det var nok med urolig hjerte han ga seg i vei. Bjerkrheim glemmer aldri ordene som møtte ham: “Ingen skal sjå meg fella ei tåre fordi om eg lyt døy ung“. De tok farvel og avtalte at Bjerkrheim skulle ta en tur til Edland en gang til våren.
Trygve Bjerkrheim skulle tale på en 17. mai-fest i Nissedal og hadde tenkt å besøke Signe Edland etterpå siden han var i Telemark. Men det gikk ikke. Han måtte ta på seg å være festtaler i en 70-årsdag lørdagen etterpå. Derfor måtte han besøke Signe først. På den måten kom han til å få sitte ved Signes dødsleie. Moren og Trygve gikk ned på kjøkkenet for å prate litt sammen. Da de kom tilbake til sykesengen, var Signe blitt dårligere. De skjønte det var den siste striden. Moren sier til datteren:
Signe, Jesus dreg båten i land
Etter en stund gjentar moren de samme ordene og sier: “Signe, Jesus dreg båten i land”. Det sank i diktersjelen. Her langt inne i en fjellbygd i Telemark ble det første frøet til en sang sådd. Signes dødskamp var hard, men kort. Hun døde denne kvelden. Bjerkrheim måtte dra videre neste dag. Ordene fulgte ham og mens han satt i en solbakke i Kviteseid og ventet på bussen til Nissedal, formet de seg til poesi:
Han fører deg frelst over fjorden,
heilt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brotsjø du møter,
vil Jesus dra båten i land.
Sangen er oversatt til mange språk. Den er blant annet utgitt på svensk, dansk, islandsk, færøysk, engelsk, tysk og japansk. Og sangen finnes gjengitt i de fleste norske sang- og salmebøker som er i bruk i dag. Det tok heller ikke så lang tid før den ble tatt med i Norsk Salmebok. Relativt sett er ikke 34 mye når vi leser salmehistorien. Vi siterer den andre strofen:
Du høyrer dei dårande røyster
som lovar deg gullglim og glans.
Men ingen legg lys over vegen
som Jesus og kjærleiken hans.
Verdens glitter og stas falmer og blir borte. De er ikke varige verdier og kan ikke sammenlignes med “Jesus og kjærleiken hans”: Da kan for alvor du leva, når han får deg fylgja på veg. Selv synes Trygve Bjerkrheim det var enkle og enfoldige ord han hadde formet. Men lite ble forandret i teksten som ble skrevet ned i Kviteseid i 1950. Han opplyser at “døden sin dal” ble byttet ut med “dødsskuggens dal”. Vi siterer:
Han hjelper i brattaste bakkar,
og stør deg når vegen blir smal.
Han signar dei sollyse sletter,
og lyser i dødsskuggens dal.
Sangen har alt i alt fem strofer. Det mangler ikke på poetiske uttrykk. Vi møter “brattaste bakkar” og “sollyse sletter”. Både i motgang og i medgang går Herren med. Like inn i “døds-skuggens dal” er det håp. Jesus fører oss frelst gjennom livet. Han vil dra båten i land ved “den himmelske strand”. Det er enkelt, forståelig og vakkert. Vi avslutter med den siste strofen:
Han tek ikkje glansen av livet,
han gyller din morgen og kveld.
Og opnar ei dør til dei salar,
der æveleg høgtid du held .
Leif Haugen. Bergen, 1. januar 2008
Kilder:
Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1984)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)
Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag
