Ett behøves, dette ene.

Salmen er skrevet av Johann Heinrich Schrøder i 1695. Vi finner den som nummer 325 i Norsk Salmebok (NoS) med tre strofer. Her står den under temaet “Kristus, vår Frelser”. I Landstads reviderte salmebok (LrS) er salmen plassert under “15. søndag etter trefoldighet”. Salmens tittel er Ett er nødig, dette ene. Vi finner den som nummer 568 med seks strofer. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 165 med fire strofer. På tyske heter salmen Eins ist not, ach Herr, dies eine og den har ti strofer. Landstads Kirkesalmebog tok med alle strofene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ett behøves, dette ene
lær meg, Gud, å kjenne rett!
Verden kan meg intet tjene,
tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
i deg hele himmeriks herlighet bor.

Salmen blir ikke videreført i forslag til ny norsk salmebok. Heller ikke salme nummer 439 er tatt med. Tittelen på denne salmen er Jesus, gi seier. Vi har bare to salmer av Schrøder i Norsk Salmebok. Han er således helt ute i den nye norske salmeboken som kommer i 2010. Det synes vi er synd.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LrS):

Ett er nødig, dette ene
Lær mig, Gud, å kjenne rett!
Verden kan mig intet tjene,
Tynger kun og gjør mig trett.
Den volder mig smerter som nager og brenner,
Så sjelen ei mer nogen liflighet kjenner;
Men får jeg det ene for all ting kun fatt,
Da bliver mig én ting for all ting min skatt.

Første del av strofene er like i de to norske salmeutgavene. Andre delen i første strofen er imidlertid byttet ut. Vi finner den igjen i andre del av strofe fire hos Landstad. Der står strofen slik: ”Og om enn de mange til verden sig vender / Jeg slipper dog ei dine signende hender / Du ene har livets det salige ord / I dig hele himmeriks herlighet bor”.

Vi siterer strofe to (LrS):

Vi du dette ene have,
Søk det ei på denne jord!
Løft dig, hjerte, fra det lave,
Søk det oppe, søk det hvor
Du guddom og manndom forenet kan finne,
Hvor hele fullkommenhets-fylden er inne!
Der, der er det ene nødvendige rett,
Der, der er mitt ene, mitt all ting i ett.

Vi kan ikke skjønne helt sammenhengen salmen er skrevet i uten å lese/synge den hos Landstad. En av tekstene for denne søndagen handler om Marta og Maria. Den ene av søstrene var opptatt av å tjene Jesus. Hun løp fra og til hele tiden. Men den andre satte seg ned ved Jesu føtter for å lytte etter hans ord. Da Marta klager til Jesus og ber om at Maria må hjelpe henne, får hun til svar at ”ett er nødvendig”. Maria har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne.

Vi siterer strofe tre (LrS):

Som Marias hjerterøtter
Søkte denne ene skatt,
Da hun sig ved Jesu føtter
Full av lengsel hadde satt -
Hans tale var liflig i hjerte og øre,
Hun ville så gjerne hans vilje få høre,
Hun kjente den rikdom i Frelseren lå,
Han ene for henne var all ting å få. -

Vi finner avsnittet om Marta og Maria i Luk 10, 38-42: “Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham [i sitt hjem.] Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»” Kanskje vi i dag er så opptatt med å tjene Jesus, at vi glemmer å innta Maria-plassen. Men Ordet kommer først. Det er i Bibelen og bønnen at Jesus får møte oss. Da kan vi få gå glad ut i tjenesten.

Vi siterer strofe fire (LrS):

Sådan lenges jeg med smerte,
Herre, Jesus, efter dig;
La dig finne i mitt hjerte,
Overgi dig selv til mig!
Og om enn de mange til verden sig vender,
Jeg slipper ei dine signende hender,
Du ene har livets det salige ord
I dig hele himmeriks herlighet bor.

Salmen er eiendommelig på flere måter. Mens strofe 1-3 handler om Maria og det ene nødvendige, fokuserer strofe 4-6 hos Landstad mer på bønnen og Ordet. Men også salmens metrum skiller seg ut. Verserytmen i første og andre del av hver strofe er forskjellig. Det har derfor vært litt vanskelig å finne en melodi som passer til salmen. Tonen som har vært benyttet i begge salmebøkene er etter Joachim Neander fra 1840, men det er minst to andre alternative.

Vi siterer strofe fem (LrS):

Jeg for Gud kan intet bringe
Uten dig og dine sår,
Under din forsonings vinge
Jeg for Gud frimodig står.
Du vilde en evig rettferdighet hente,
Da pinen og døden ditt hjerte omspente;
Der har jeg den fagreste klædning fra Gud,
Som smykker for tronen din salige brud.

Strofen er så å si identisk med strofe to i Norsk Salmebok. Her går den slik: “Jeg for Gud kan intet bringe / uten deg og dine sår / Under din forsonings vinge / jeg for Gud frimodig står / Du ville en evig rettferdighet hente / da pinen og døden ditt hjerte omspente / Der har jeg den fagreste kledning fra Gud / den smykker for tronen din salige brud.”

Vi siterer strofe seks (LrS):

Nu så la mig opvekkes,
Til et hellig liv i dig,
La det onde daglig svekkes
Ved din store kraft i mig!
Ti hvad mig til gudelig vandring kan tjene,
I dig, Herre Jesus, er skjenket alene;
Ta fra mig all kjødets forførende lyst,
Så lever jeg dig, o du liv i mitt bryst!

Johann Heinrich Schrøder ble født i Hallerspringe nær Hannover i Tyskland 4. oktober 1667. Han tok sin utdannelse ved Universitetet i Leipzig og ble her sterkt grepet av A.H. Franckes forelesninger. Han ble tilsatt som sogneprest i Meseberg i 1696, på sin 29. fødselsdag. De mest kjente salmene etter ham ble publisert i Geistreiches Gesangbuch (1697) og i Freylinghausen’s Gesangbuch (1704). De to salmene vi har etter ham på norsk ble begge tatt inn i Landstads Kirkesalmebog. Johann Heinrich Schrøder giftet seg med Tranquilla Sophie Wolf i 1696 men hun døde allerede 29. april 1697 etter en vanskelig barnefødsel. Schrøder døde i Meseberg to år etter, 30. juni 1699, nær 32 år gammel.

Vi siterer strofen etter Norsk Salmebok:

La meg derfor her oppvekkes
til et hellig liv i deg!
La det onde daglig svekkes
ved din store kraft i meg!
For hva meg til kristelig vandel kan tjene,
i deg, Herre Jesus, er gitt meg alene.
Ta fra meg all kjødets forførende lyst,
og bo ved din Hellige Ånd i mitt bryst!

Leif Haugen. Bergen 21. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Rynning (1967), s. 59 og 356
Salmelid (1999), s. 348
Aanestad (1965), bd 2, 866
Aasmundtveit (1995), s. 55-56

Johann Heinrich Schrøder på CyberHymnal
Johann Heinrich Schrøder på Danske Salmebog Online

Jesus, det eneste, helligste, reneste.

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en:

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai 1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to:

Motganger møter meg -
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. ”Det er noe stillfarende, troverdig og hjertelig ved hans diktning. Men neppe noen av hans dikt eller salmer når så høyt at de kan tas inn i noen salmebok, – med unntak av Jesus det eneste. Derimot har han en Blåkorssang som er tatt inn i Sangboken”, skriver Aanestad. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”

Vi siterer strofe fire:

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Leif Haugen. Bergen, 12. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Bothner (1963), s. 84-90
Rynning (1967), s. 351
Salmelid (1997), s. 278
Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Takk, min Gud, for alt som hende.

Dette er en kjent salme skrevet av August Ludvig Storm i 1891. Den er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. På svensk heter salmen “Tack, o Gud, för vad som varit”. Den blir regnet for å være den beste av August Ludvig Storms salmer. “Takk, min Gud, for alt som hende” er også den som blir sunget mest av hans salmer. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 539 med tittelen “Takk, min Gud, for tider svunne” og oversatt av oberst H. A. Tandberg. I Sangboken (SB) står salmen som nummer 127 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SB):

Takk, min Gud, for alt som hende.
Takk for alt som du det gjer.
Takk for dag som er til ende.
Takk for dag som ennå er!
Takk for fager vår som strøymde.
Takk for hausten grå og arm.
Takk for tårer som er gløymde.
Takk for hjartefred i barm!

Salmen minner om siste strofe i Kingo-salmen “Som den gyldne sol frembryter”. Hver av de 32 verselinjene innledes med ordet ”takk”. Det samme gjør slutten av Kingos salme. Også versemålet er likt hos Storm og Kingo. Men Storms salme skiller seg ut ved at dette mønsteret er gjennomført i hele salmen. I 1986 års ekumeniska psalmbok finner vi for øvrig salmen som nummer 261 under rubrikken ”Glädje – tacksamhet”.

Vi siterer strofe to (SB):

Takk for det du har forklara.
Takk for det som uklart er.
Takk for du på bøna svara.
Takk for det eg ikkje fær.
Takk for livsens gåter løynde.
Takk for hjelp i sorga sår.
Takk for nåden som eg røynde.
Takk for frie barnekår!

August Ludvig Storm ble født i Motala i Sverige i 1862. Foreldrene flyttet til Stockholm i 1863 og her tok August Storm både handelsskole og jordbruksskole. Han arbeidet mange år på kontor inntil han en januarkveld i 1887 ble omvendt til Gud etter et teaterbesøk. Etter dette gikk han inn i Frelsesarmeen. Storm ble tilsatt som bokholder og kasserer ved hovedkvarteret i Stockholm i 1889. Men i 1899 ble han rammet av en uhelbredelig sykdom i ryggmargen og dette brøt etter hvert ned helsen hans. ”Ingen uten Gud vet hvor mange tårer han har grått på sitt leie innen hjertet kunne bli helt stille og underkastet Herren”, sa hans hustru ved en anledning (Dahlstrøm). Men Storm bevarte sin frimodighet tross mange sorger og prøvelser. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1905 og denne stillingen hadde han til han døde i 1914, bare 52 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SB):

Takk for gledene eg kjende.
Takk for sol og himmel blå.
Takk for motgang du meg sende.
Takk for sorg du lagde på.
Takk for harde røyningsrider.
Takk for hjelpa du meg gav.
Takk for kvar ein dag som lider.
Takk for trøyst mot gru og grav!

Salmen bygger blant annet Bibelens ord i Ef 5, 20: ”Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.” Salmen benyttes i sorg og i høytid. Den ble sunget i prins Carls begravelse i Storkyrkan i Stockholm og en ung slumsøster Sverige sendte den som en hilsen til en jubileumsfest i hennes hjemby. Det var her hun hadde funnet fred med Gud. August Ludvig Storm er ellers representert i Norsk Salmebok med salmen “Opna hjartans dør, vidare enn før”.

Vi siterer strofe fire (SB):

Takk for rosene på vegen.
Takk for tornar mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen.
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kors og takk for plåge.
Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.
Takk for alt til evig tid!

Leif Haugen. Bergen, 1. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Sangboken (1983)

Dahlstrøm (1991), s. 94-96
Salmelid (1997), s. 376
Aanestad (1965), bd 2, sp. 980-981
Aasmundtveit (1995), s. 148

August Storm på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Thanks to God Hymn Notes