Vi kaster atter garnet.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 500 og i Nynorsk Salmebok som nummer 826. I begge salmebøkene står salmen plassert under “5. søndag etter trefoldighet”. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Vi kaster atter garnet,
O, Herre, på ditt bud,
For vi vil fange sjele
Og drage dem til Gud.
Men mangen ærlig Peter
Har sine garn utsatt
Og har dog intet fanget
Den hele lange natt.

Vi finner salmen også i sangbøkene. I Sangboken (1962) står den oppført under “Arbeid i Guds rike”, også her med fem strofer. Rynning oppgir at bakgrunnen for salmen er Luk 5, 1-11. Det stemmer godt overens med prekenteksten for “6. søndag etter pinse” eller “Apostelsøndagen” som den også kalles. I den gamle tekstrekken var dette prekentekst for “5. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe to:

Ja natten ligger over
Det dype folkehav,
Og i de kolde bårer
Er mørkt som i en grav.
Frimodigheten brister,
Og tvilen tager til -
Hvor lenge, å hvor lenge
Før du oss hjelpe vil!

Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober 1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe tre:

Drag ut, drag ut på dypet.
Kast garnet til en drett!
Så lyder din befaling
Til ham som sitter trett.
Han sitter trett ved stranden
Av frukteslsøst besvær,
Men se, nu treder Herren,
Den sterke Gud ham nær!

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe fire:

Da reiser sig den svake
Og går i Jesu navn:
Javel, på ditt ord vender
På dypet vi vår stavn!
Å se, hvor nu det lykkes,
Hvor fangsten den er stor!
Det var imot forhåpning,
Det var på Herrens ord.

Avsnittet i Bibelen som salmen henter sitt stoff fra, er Peters fiskefangst. Fra gammelt av er dette også lest som et eksempel på hvordan en kan samle sjeler til Gud. Jesus ville også at apostlene skulle bli menneskefiskere. De skulle føre andre til Jesus slik at de kunne komme til tro på ham. Vi siterer fra Luk 5, 1-11:

“En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.“

Vi siterer strofe fem:

På ditt ord, Herre kjære,
Så skal det atter skje,
Om vi ei lever dagen
Da vi kan fangsten se.
Der kommer bedre tider
Da båten bliver full;
Guds fangst vi visst skal vorde
Og han vår Herre hull.

Leif Haugen. Toledo City, 8. juli 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 243-245
Bothner (1963), s. 64-83
Holsvik (1950), s. 103-109
Rynning (1967), s. 295 og 348-349

Landstad på Wikipedia
Landstad på CyberHymnal
Salmebloggen til Leif Haugen

Guds salige godhet og nåde.

Salmen er skrevet av Johannes Brunsmand i 1687. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 490 med åtte strofer. Den står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en:

Guds salige godhet og nåde
Som ikke har mål eller måde,
Sig alle til kjenne har givet,
Innbyder oss alle til livet.

Johannes Brunsmand er en norsk-dansk prest og salmedikter, født i Trondheim 30. oktober 1637. Hans far var presten Bernhard Brunsmand. Moren het Margrethe Mogensdatter. I sin barndom ble Johannes forfulgt av uhell hvor han en gang falt ned i en kjeller og en annen gang holdt på å drukne i en elv. Etter dette måtte han leve med en svak helse livet ut.

Vi siterer strofe to:

Den driver oss alle og tukter
Å bære omvendelsens frukter.
Og synden å sky og forlate,
Som helvede selv den å hate.

Johannes Brunsmand gikk på skole i Trondheim og skulle i 1658 sendes på Universitetet i København. Men på grunn av krigen, hvor Trondheim nettopp var avstått til Sverige, måtte han dra til Universitetet i Upsala i stedet. Etter fredsslutningen reiste han i 1661 til København for å fortsette sine teologistudier. Han ble rektor ved Herlufsholm skole i 1668 og fra 1679 prest ved Vartov Hospital, samt ved Børnehuset og Pesthuset. Fra 1685-1707 var han kun prest ved Vartov.

Vi siterer strofe tre:

All verdslig begjæring forsage,
At vi må vår Herre behage,
Og leve vårt høie kall verdig,
Gudfryktig og tuktig, rettferdig, -

Brunsmand giftet seg med postmesterenken Magdalene Andersen Klaumann i 1687. Hun var velstående med stor formue og flere barn. Da hun døde år 1700, gav skiftet ham stor problemer. Men Johannes Brunsmand ble i sitt embete livet ut. Han døde 25. juli 1707 etter lang tids smertefull sykdom.

Vi siterer strofe fire:

Og efter hans salige vilje
Og velbehag alltid oss stille,
Med sukk og med inderlig lengsel
Å løses og løftes av fengsel, -

Til de mest kjente verkene etter Johannes Brunsmand regnes Køge Huus-Kors, Aandelig Siunge-Lyst og Den siungende Himmellyst. Det siste verket er i seg selv en liten salmebok som inneholer 90 originale salmer med et tillegg på 18 salmer av andre forfattere. Kingo tok med 9 av Brunsmands salmer i Vinter-Parten i 1689, men bare en av disse ble utgitt i Kingos Salmebog i 1699.

Vi siterer strofe fem:

Guds komme i skyen forvente
Når han de utvalgte vil hente
Med ånder og englenes skare,
Sin herlighets kraft åpenbare.

I den danske salmeboken finner vi kun salmen Hvorfor vil du dog klage etter Johannes Brundmands oversettelse fra 1680. Salmen er opprinnelig skrevet av Johann Heermann i 1630 og bearbeidet av N.F.S. Grundtvig i 1864. Men hos Rynning er det referert til vel 60 originale og mer enn 30 oversatte og bearbeidede salmer av Johannes Brunsmand. Det var Landstad som først fant frem den gamle Brunsmand-salmen Guds Salige Godhed og Naade og tok den med i sin salmebok med ubetydelige rettelser.

Vi siterer strofe seks:

For oss led han pine og smerte
At rense vårt syndige hjerte,
All ondskap fra oss at bortskjære,
At vi må hans eiendom være, -

I Landstads reviderte salmebok finner vi en salme av Johannes Brunsmand. Gamle Landstad hadde to salmer etter Johannes Brunsmand, en oversettelse og en i original. Han er ikke representert i Norsk Salmebok, men Nynorsk Salmebok tok ”Guds salige godhet og nåde” på bokmål under ”4. sundag etter trieining”.

Vi siterer strofe syv:

I sjel og i legeme rene
Rettsindig og trolig ham tjene,
Han Ånd ei med synder bedrøve,
I godhet oss idelig øve.

Johannes Brunsmand sine salmer er bibelske og fortrøstningsfulle. Men ganske mange av dem er omdiktninger og parafraser over de bibelske salmene. Det gjelder f. eks. ”Som en Hiort i Heden higer”. Salmen bygger på salme 42 og har tolv strofer tilsvarende antallet vers i Bibelen. Salmen ble publisert i Den sjungende Himmel-Lyst i 1687 og tatt med i En Ny og Fuldkommen Dansk Psalme-Bog inneholdendes 1010 Psalmer som kom ut i København i 1709. De fleste av Brunsmands salmer ble republisert nettopp i ”1010 Psalmer”. Salmen ”Guds salige godhet og nåde” er derimot en selvstendig salme. Den har ikke noen slik kobling til Bibelens salmer. Men Rynning oppgir likevel Tit 2, 11-14 som en bibelsk referanse til salmen: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker” (Tit 2, 11). Denne nåden rekker helt til vi står hjemme hos Gud i hans faderhus og kan prise ham med en løst tunge.

Vi siterer strofe åtte:

O hellige Fader, bønnhør oss
Og hjem til ditt faderhus før oss,
At der vi for evig dig kunde
Lovsynge med hjerter og munne!

Leif Haugen. Toledo City, 1. juli 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1959), s. 74-76, 166
Rynning (1967), s. 338-339
Aanestad (1962), bd 1, sp. 338-339

Johannes Brunsmand på Danske Salmebog Online