Min hyrde, det er Herren god.

Salmen er skrevet av Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 374. Her står salmen plassert under 2. søndag etter påske og den er sitert med seks strofer. Tittelen på salmen er ”Herren han er min hyrde god”. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 518 plassert under ”7. søndag efter trefoldighet”. Salmen har opprinnelig seks strofer som hos Landstad.

Vi siterer strofe en:

Min hyrde, det er Herren god,
Min vekter og min nærer;
Ti har jeg alltid trøstig mod
Han meg alt godt beskjærer.
Jeg skal ei fattes livets brød,
Med hjelp og glede i all nød -
Vel meg for sådan Herre!

Salmen er skrevet med bakgrunn i Salme 23 i Bibelen: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.” (Salme 23, 1-3). Det virker kanskje litt merkelig for moderne mennesker å skrive en salme med utgangspunkt i en salme fra Bibelen. Men på Arrebos tid var dette nytt. Hans salmesamling over kong Davids salmer kom til å bli epokegjørende. Ikke bare innholdsmessig, men også i form kom hans arbeid til å få stor betydning. Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Og Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Dikteren Petter Dass satte Arrebo meget høyt.

Vi siterer strofe to:

Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.

Anders Arrebo var en dansk prest og salmedikter som ble født i Ærøskøbing 2. januar 1587. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613 og fra samme år ble Anders Christensen Arrebo utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Arrebo satte seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang. Flere av Arrebro’s bearbeidelser av David’s salmer gikk inn i det syttende hundreårs salmebøker. Tre av dem havnet til slutt i Kingo’s salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi to, LR 356: Om salighet og glede (Salme 118) og LR 518: Min hyrde, det er Herren god (Salme 23).

Vi siterer strofe tre:

Om lyst til syndig ting jeg får,
Min sjel skal han omvende
Og lege hvert mitt hjertesår,
Selv tage meg ved hende
Og lede meg så trygg og fri
Ved ordet på rettvishets sti
For sitt navns skyld og ære.

Arrebo ble avsatt fra sitt bispeembete etter en rettssak. Mange mener at han ble uskyldig fradømt kappe og krage. Arrebo flyttet til Malmø hvor han bodde fra 1623-1626. Her kom han til å arbeide mye med diktning. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Han er kanskje mest kjent for sin gjendikting av Davids salmer. Men Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637. Her døde han også 12. mars 1637, 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Hvi skulle jeg da frykte mer
Når du går meg til hånde
Og rette vei meg nådig ter
Alt med ditt ord og ånde?
Tross motgang og all verdens nød,
Tross helved og den bitre død
Din kjepp og stav meg trøster.

For mange av dagens mennesker er det trolig salmebok og Bibel som er den viktigste kilden til kunnskap om hyrde og hjord. Det står som et bilde på forholdet mellom Herren og hans menighet her på denne jorden: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.” Hyrden passer på at sauene får mat, drikke og hvile. Og han beskytter dem mot farer: ”Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.” (Salme 23, 4-6).

Vi siterer strofe fem:

Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Og metter meg med føde best
Og intet ondt tilsteder;
Du salve er meg sjelebot,
Fra hode flyter den til fot,
Mitt beger og går over.

En av bibeltekstene for andre søndag etter påske er hentet fra Joh 10, 11-16. Jesus omtaler seg selv som den gode hyrde. I den nyeste Bibelen er dette oversatt med den gode gjeteren. Om nødvendig gir han sitt eget liv for sauene sine: ”Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter.”

Vi siterer strofe seks:

Så skal jeg nyte mangelund
Din godhet her i live,
Din store nåde og miskunn
Hos meg skal stetse blive,
Og siden skal til evig tid
Jeg se i lys ditt ansikt blid -
Ei ende får de dager!

Leif Haugen. Bergen, 19. april 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Den frie norske salmesiden
Salmebloggen til Leif Haugen

Anders Christensen Arrebo på Wikipeda
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online

Se nu hvor Jesus treder.

Dette er en av våre mest kjente påskesalmer som vi finner i Norsk Salmebok som nummer 134. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og den hadde opprinnelig 14 strofer. I Norsk Salmebok er den sitert med 12 strofer og salmen står plassert under “Palmesøndag”.

Vi siterer strofe en:

Se hvor nu Jesus treder
hen til den moderstad,
enskjønt man bereder
så stort et blodebad.

Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.

Vi siterer strofe to:

enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.

Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix. I tillegg er den tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den blir også videreført i den nye norske salmeboken som kommer i 2010. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.

Vi siterer strofe tre:

Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.

“Se nu hvor Jesus treder” fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog. Men i Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: “Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.” Norsk Salmebok har: “Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod”.

Vi siterer strofe fire:

Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.

Skriftordet som salmen bygger på finner vi bl. a. Matt 21, 1-9. Vi er kommet frem til Palmesøndag og Jesu inntog i Jerusalem: “Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!“

Vi siterer strofe fem:

Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.

Thomas Kingo ble født i Slangerup på Sjælland i Danmark 15. desember 1634. Han kom i latinskole først i Slangerup og siden i Frederiksborg. Her fikk Kingo både fri kost og losji hos skolens rektor. Frederiksborg latinskole skulle særlig oppøve elevene i sang og musikk. Beliggenheten i nærheten av slottet ga også skolen en vis prestisje og i året 1654 forlot Kingo skolen med meget gode papirer. Allerede i mai samme år ble han innskrevet ved universitetet i København. Men på grunn av pest ble det lukket mindre enn en måned etter. Først i 1655 kunne Kingo begynne på det teologiske studiet. Tre år senere avla han sin teologiske embetseksamen. I 1658 ble han huslærer først hos forvalteren på Frederiksborg, senere på Vedbygård. Det var her Kingo skrev sitt aller første dikt.

Vi siterer strofe seks:

Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.

Fra 1661-1667 var Kingo personlig kapellan hos sogneprest Peder Jakobsen Worm i Kirkehelsinge. Men Kingo ønsket seg nok aller helst sognepreststillingen i Slangerup. I 1664 søkte han derfor om å få denne stillingen når den ble ledig. Det fikk han og han ble dermed satt på vent. Men sommeren 1668 døde både presten i Slangerup og i Kirkehelsinge. Kingo kunne få begge embetene. Men han måtte også gifte seg med enken. Han valgte prestillingen i Slangerup og enken etter presten i Kirkehelsinge. Den andre enken kom han til enighet med om hennes personlige økonomi og fremtidige pensjon.

Vi siterer strofe syv:

Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.

Kingo giftet seg med Sille Balchenborg og overtok embetet etter sogneprest Søren Poulsen i 1668. Denne sognepreststillingen hadde han til 1677. Men allerede året etter døde hans kone og etterlot ham tre små barn etter presten Worm. Kingo hadde en stor husholdning og for barnas skyld måtte han snarlig finne seg en ny ektefelle. Han giftet seg med den eldre enken Johanne Laurinsdatter Lund og paret fikk 25 år sammen. Det var her i Slangerup at Kingo skrev Aandelig Sjunge-Koor I. Den lille boken inneholdt 14 morgen- og aftensalmer i tillegg til noen salmer over Davids Salmer i Bibelen.

Vi siterer strofe åtte:

O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!

I februar 1677 ble Thomas Kingo utnevnt til biskop i Odense på Fyn. Her høstet han også ære og berømmelse. Han ble adlet i 1679, og etter at han hadde tatt magistergraden, mottok han i 1682 doktorgraden i teologi. Kingo fikk i 1683 i oppdrag å redigere en ny salmebok som skulle avløse Thomissøns salmebok. Første del av denne forelå i 1690, men godkjenningen ble plutselig trukket tilbake. Som er plaster på såret fikk likevel Kingo lov til å trykke den nye salmeboken som forelå i 1699. Salmeboken inneholdt 86 av hans egne salmer. Av dem var 56 salmer hentet fra Kingos eget salmebokforslag.

Vi siterer strofe ni:

Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som “Sorgen og gleden de vandrer til hope” og “Far verden, far vel”.

Vi siterer strofe ti:

Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget Kingo seg bort fra de tyske salmene. Han ville skape en ny dansk kirkesalme. Mange av salmene sine satte han derfor også melodier til. Grundtvig sammenlignet siden Kingo med Shakespeare. Et annet sted skriver han dette om ham: “Thomas Kingo er salmisten i det danske kirkekor.”

Vi siterer strofe elleve:

Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.

Fra 1700 var Thomas Kingo mye plaget av sykdom. Etter en reise til København i 1703 ble han meget syk. Han sovnet stille inn mens kirkeklokkene ringte til høymesse søndag 14. oktober 1703. Kingo ligger begravet på en kirkegård utenfor Odense. Men hans salmer vil bli husket. At salmen “Se hvor nu Jesus treder” også bir videreført i den nye norske salmeboken, viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.

Vi siterer strofe tolv:

Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!

Leif Haugen. Bergen, 9. april 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 220-221
Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal