Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Benjamin Schmolck i 1704. Vi finner den som nummer 464 i Norsk Salmebok (1985) plassert under “Trengsel og trøst”. Salmen stod også i Landstads reviderte salmebok som nummer 376, men med tittelen “Sørger du ennu, min sjel?” Den er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en:

Hvorfor sørger du, min sjel?
Hvorfor er ditt livsmot bøyet?
Tro at Jesus vil deg vel,
om hans råd er skjult for øyet.
Tenk: hvor ofte har hans makt
roser ut av torner brakt!

Benjamin Schmolck var en tysk prestesønn, født i Brauchitschdorf i Schlesien 21. desember 1672. Han mistet sin mor da han var fire år gammel, men hans far oppmuntret ham til studier. Etter at Benjamin hadde avlagt eksamen ved gymnaset i Liegnitz, studerte han fra 1693 til 1697 teologi ved universitetet i Leipzig. Benjamin Schmolck ble i 1702 ordinert som diakon ved Friedenkirche i Schweidnitz. Fra 1708 ble han utnevnt til erkediakon og i 1712 forfremmet til senior diakon på samme sted. Benjamin Schmolck ble tilsatt som sogneprest i “Fredskirken” i Schweidnitz i 1714. Han kom til å oppholde seg for resten av livet her. Men livet var fullt av mange sorger. I 1716 ble byen ødelagt av brann og mange av dem som stod ham nærmest døde. Han mistet også to av sine døtre. Og en søndag i 1730 blir han selv rammet av sykdom. Benjamin Schmolck blir delvis lammet, men fortsetter tross store smerter sitt arbeid inntil han får slag fem år senere. Etter dette er han lenket til sykesengen i to år, lammet, blind og stum. Han fikk likevel besøk av folk som kom for å bli velsignet av ham. Benjamin Schmolck døde i Schweidnitz på årsdagen for sin bryllupsdag, 12. februar 1737, 65 år gammel.

Strofe to går slik:

Kast kun anker, her er grunn!
Det er godt på Gud å bygge.
Synes allting stengt en stund,
er det bare som en skygge.
Korset er en overgang.
Gleden den blir evig lang.

På tysk heter salmen “Bist du, Seele! noch betrübt”. I en eldre tysk Bibel lyder Salme 42, 6 slik: “Meine Seele, warum bist du betrübt und bist so unruhig in mir? Harre auf Gott; denn ich werde ihm noch danken, meinem Gott und Retter, auf den ich schaue”. Det er nærliggende å tro at kanskje Benjamin Schmolck hadde Salme 42 i tankene da han skrev sin salme. Det er en salme om lengsel etter Gud: “Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.” (Salme 42, 2). I den norske oversettelsen er Salme 42, 6 slik: “Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.”

Slik lyder strofe tre:

Kristi vei er alltid god,
rett og riktig alltid funnet.
Med sitt dyrebare blod
har han stridt for deg og vunnet.
Å, hvor inderlig han bandt
seg til deg ved dette pant!

Benjamin Schmolck var en elsket prest og en fredens mann som ikke likte stridigheter. Likevel var hans tid preget av kamp og mange kirker ble ødelagt av jesuittene. Men Benjamin Schmolck fortsatte sin prestegjerning og han skrev salmer. De fleste av hans salmer og åndelige sanger finnes i forskjellige bøker utgitt fra 1704 til 1734. Schmolck skulle bli den mest populære salmedikteren i sin tid og er blitt kalt både for “den andre Paul Gerhardt” og “The Silesian Rist”. Sikkert er det i alle fall at hans salmer er preget av dyp religiøs varme og ånder av kjærlighet og hengivenhet til Frelseren. Han har ikke den enkle og konsise stil som vi finner hos Paul Gerhardt og heller ikke hans rike poetiske bildebruk og kraft. Men flere av hans salmer er preget av stor varme og intens følelse, til tross for at mange er av mindre verdi. Han skrev en rekke salmer, særlig i sine senere år, og det synes å ha vært bevisst å produsere mye. Alt i alt skrev han cirka 900 salmer, i tillegg til et stort antall åndelige sanger. Hymnelogen, biskop Skaar, hevder at Schmolck skrev hele 1183 salmer og åndelige sanger. Flere av salmene er blitt oversatt til mange språk.

Strofe fire er slik:

Visst er veien tung og trang
som vi vandrer med hverandre.
Om vi skal bli fri en gang,
får vi dog den veien vandre.
Gjennom ørken må vi gå,
så er Kanaan å få.

To av hans salmer er foreslått fjernet fra den nye salmeboken som kommer i 2010. Det er denne og nummer 466: “Di tyngre kors, di betre bøner”. Benjamin Schmolck hadde fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok. Går forslaget igjennom, står han bare igjen med en salme i den nye salmeboken. Det er pinsesalmen “Sannhets tolk og taler”. Vi synes det er litt trist. John Stene skriver at Benjamin Schmolck’s pinsesalme og salmen “Hvorfor sørger du min sjel” hører med til våre beste salmer.

Vi tar med strofe fem til slutt:

Se da dit, mitt redde sinn,
hvor du seierskransen finner.
Gå med mot i kampen inn,
det har ingen nød, jeg vinner!
For jeg er jo, Jesus, din.
Så er du og himlen min!

Leif Haugen. Bergen, 4. februar 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)
Salmelid (1997), s. 347
Aasmundtveit (1995), s. 56
Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal