Et ord er en pil.

Dette er en salme skrevet av biskop Hans Jørgen Darre i 1870. Salmen er på tre strofer. Vi finner den som nummer 543 i Landstads reviderte salmebok. Hans Jørgen Darre er bare representert med denne ene salmen. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1906.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Et ord er en pil
Som farer av sted med ustanselig il;
Du vet ei hvorfra, og du vet ei hvorhen.
Den såre kan fiende, den såre kan venn.
Et ord er en gnist som titt tenner en brann
Der slukkes ei kan.

Hans Jørgen Darre ble født i Klæbu i Sør-Trøndelag 27. september 1803. Han var sønn av sogneprest Jacob Hersleb Darre og kom til å følge i farens fotspor. Hans Jørgen Darre tok teologisk embetseksamen i 1827 og var først kapellan hos faren før han i 1833 tok over embetet etter ham i Klæbu. Han var prost i Nordre Dalene prosti fra 1843-1848 og biskop i Nidaros fra 1849. Darre sa opp stillingen sin i 1860 og mottok en pensjon på 1000 spesidaler. I 1872 flyttet han til en by nær den spansk portugisiske grensen. Ektemannen til datteren Amalie, arbeidet som bergmann i en mine her. Hans Jørgen Darre døde i Miraflores i Spania 11. mars 1874. Hans legeme ble ført hjem til Norge i desember i 1883. Hans Jørgen Darre ligger begravet på Domkirkegården i Trondheim

Vi siterer strofen på nynorsk:

Eit ord er ei pil
Som flyger av stad utan stans eller kvil,
Du kan ikke vita kor vida det fer.
Det sårar din uven og den du hev kjær.
Eit ord er ein gneiste som kveikjer ein brann
Du sløkkja ei kan.

Hver dag sender vi ut en menge med ord til familie, venner og kollegaer. Vi møter også ukjente på vår vei og ordene kan være til trøst og oppmuntring, men også til sorg og fortvilelse. Ikke alltid vet vi hvordan andre reagerer på dem. Noen ganger ser vi at de sårer. Ja, men unnskyld, jeg mente det ikke slik, sier vi gjerne. De fleste reagerer kanskje positivt på vår forklaring. Men ikke alle. Ordene har ødelagt noe som det er vanskelig å rette opp i. De har makt og kan gjøre stor skade. De sårer en uvenn, de sårer en venn. ”Et ord er en gnist som titt tenner en brann / Der slukkes ei kan.”

Slik lyder strofe to:

En løssluppen munn
Sår mangfold ugress i redebon grunn.
De syndige eder, den urene snakk,
Som giftige hvepser omkring seg de stakk;
De satte sin brodd i det reneste blod,
Så giftmerket stod.

Slik taler også Skriften. Hos Landstad er salmen plassert under 12. søndag etter trefoldighet. En av tekstene er hentet fra Matt. 12, 33-37. Jesus taler om treet og fruktene: ”Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.” Matt 12, 33. Og lenger nede i avsnittet finner vi følgende: ”Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd. Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.” Matt 12, 35-37. Vi skal dømmes etter våre ord. Mye av det vi sier, er bare tomt snakk. Hva hjertet er fullt av, flyter munnen over med. Også Lina Sandell skriver om de mange unyttige ord i en av sine sanger:

Du talar om ver, du talar om vind,
Du talar om roser på ungdommens kinn
Kvi talar du ikke om Jesus?

I 1833 giftet Hans Jørgen Darre seg med Ida Wilhelmine Dessen som var datter av sorenskriveren i Gauldal. Han hadde da begynt å virke som prest hos faren. De fikk bl.a. barna Jørgine Vilhelmine (1842) og Jon Reidar (1846) sammen. Men allerede 12. april 1849 døde hustruen Ida, knapt 38 år gammel. Måneden før hadde Hans Jørgen Darre tatt imot stillingen som biskop i Trondheim. Han virket i dette embetet i 11 år til han måtte gi seg på grunn av sykdom.

Strofe tre går slik:

I vær og i vind
Går tankeløs tale fra tankeløst sinn.
Men Herren i boken har skrevet og gjemt
De ord som jeg minnes, og dem jeg har glemt.
Gud give oss ynde og salt i vår munn
Til regnskapets stund!

Hans Jørgen Darre var en allsidig mann. Da Klæbu Seminarum ble opprettet i 1838 ble Darre en naturlig leder. Her fikk han vise at han ved siden av å være en ildsjel når det gjaldt folkeopplysningsarbeidet også var en stor pedagog. Selv om han var biskop, huskes han først og fremst som skole- og folkeopplysningsmann. Darre var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og syslet mye med historiske studier. Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1849. Men revmatisme førte til at han allerede i 60-årsalderen måtte søke avskjed som biskop. Han utga Religiøse Smaadigte i 1870. Sine siste ti år bodde han i Spania hos datteren og svigersønnen.

Leif Haugen. Bergen, 22. desember 2008

Kilder:

Aanestad (1962), bd 1, sp. 431-432
Rynning (1967), s 340
Salmelid (1997), s. 62

Hans Jørgen Darre på engelske Wikipedia