Salmen ble opprinnelig skrevet av Charitie Lees Bancroft i 1863 til en melodi komponert av William Batchelder Bradbury i 1861. Tittelen på den opprinnelige melodien var Golden Chain. Det finnes to alternative melodier til hymnen og det er Sagina og Duane Street.

Salmen fikk nye vinger å fly på etter at Vikki Cook laget en ny fengende melodi til sangen i 1993. Before the throne of God above er også sunget mye i Norge. Her følger en norsk gjendiktning av teksten med tittelen For tronen hist der hos min Gud.

Vi siterer den første strofen:

For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.
Mitt navn er risset i hans hånd,
Mitt navn i hjertet skrevet er,
Ei noe skiller meg fra ham,
Han står i himlen for meg der.

Salmen er på tre strofer, men noen ganger siteres den med seks strofer. Stofen er da delt opp i to hvor de fire første verselinjene blir strofe én, mens de fire siste verselinjene blir refrenget. Dette gjentas i alle de tre strofene, men da med 1b, 2b og 3b som refreng. Salmen var opprinnelig på tre åttelinjede strofer med åtte stavelser i hver linje gjennom hele sangen.

Salmen Before the throne of God above er etter Cyberhymnal bygget over Åp 14, 4-6, men jeg har i gjendiktningen av salmen også benyttet meg av Hebr 4, 14-16 hvor det står følgende sitert etter 2005 utgaven av Bibelen:

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.

Vår himmelske øversteprest er prøvet i alt i like måte som vi, men dog uten synd. Derfor har han også medynk med oss i vår svakhet. Men han er også vår talsmann og forsvarer ovenfor Gud når vi anklages av den vonde og av vår gamle syndige natur. Kristus er prest til evig tid etter øverstepresten Melkisedeks vis. Men Jesus kongedømme og prestdømme er til evig tid. Det bygger heller ikke på loven som i det gamle testamentet, Hebr 7, 22-25:

Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for. Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette. Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Første del av strofe en bygger på dette mektige kapitlet om Jesu forbønnstjeneste hos Gud:

For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.

Charitie Lees Smith Bancroft ble født i 1841 i Bloomfield, County Dublin, som barn nummer fire av George Sidney Smith og Charlotte Lees. Faren var prest i Church of Ireland. Han var sogneprest i Aghalurcher fra 1836 – 1867. Charitie giftet seg med Arthur Bancroft i 1869, men allerede i 1860 hadde hun skrevet sin første salme. Det var hymnen “O for the roles of whiteness”. De fleste salmene hennes ble publisert i “Within the Veil” i 1867.Vi siterer strofe to av Before the throne of God above:

Når Satan frister meg til synd,
Og all min skyld han drager fram,
Jeg ser mot himlen til min Gud,
Som gjorde slutt på syndens skam.
Min Frelser døde for min synd,
Min sjel så syndig den gikk fri,
Hos Gud hans liv er evig nok,
Å se på ham og meg tilgi.

I denne strofen finner vi hele evangeliet i et nøtteskall. Hvem kan anklage Guds utvalgte. Og hvem kan fordømme den som tar sin tilflukt i Jesus Kristus. Ren og rettferdig / Himmelen verdig / Er jeg i verdens frelser alt nu / Ordet forkynner / At mine synder / Kommer Han aldri mere i hu. Det samme vitner Paulus om i Rom 8, 31-35:

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?

Jeg kan ikke finne så mye mer om Charitie Lees Smith Bancroft og hennes liv som gift. De engelske sidene om henne som jeg har lest, sier at det er sparsomt med opplysninger om henne. Hun døde 20. juni 1923, 82 år gammel. Men hun er begravet i Mountain View Cemetery i Oakland, California. Så en eller annen gang har hun utvandret til Amerika. På gravstein står det også tilføyet et nytt familienavn. Hennes fulle navn er oppgitt til Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft så det ser ut til at hun er blitt enke for annen gang. Men den mest berømte salmen hennes lever videre.

I siste strofen av hymnen skriver hun om “the risen Lamb”. Det er ikke så kjent her hos oss. Vi snakker helst om Guds Lam eller om “Gud og Lammet”. I den engelskspråklige verden er derimot “the risen Lamb” godt kjent. Det er både sanger, foretak og kunst som bærer dette navnet. På norsk ble det derimot til “Guds dyre Lam” som forteller meg hva det kostet for Jesus å kjøpe meg fri fra synd og skyld. Han måtte gå i døden for min synd.

Vi siterer den siste strofen av Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft’ s verdensberømte salme i norsk oversettelse/gjendiktning:

For tronen der Guds dyre Lam,
En plettfri ren rettferdighet,
Hans navn er alltid den JEG ER,
Min himlens konge nådefull.
Jeg er i ham og skal ei dø,
Min sjel er gjenløst i hans blod,
Mitt liv er skjult med Kristus hist,
Med Krist’ min Frelser og min Gud.

Leif Haugen. Bergen, 31. januar 2008

Kilder:

Bibelen (2005 utg)

Wikipedia: Charitie Lees Smith
http://en.wikipedia.org/wiki/Charitie_Lees_Smith

Cyberhymnal: Charitie Lees Smith Bancroft
http://www.cyberhymnal.org/bio/b/a/n/bancroft_cls.htm

Charitie L. S. Bancroft: Before the throne of God above
http://unity-without-verity.blogspot.com/2006/10/more-favorite-hymns-before-throne-of.html

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=c_GB_N_79-Q

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=f0S5Z0H4SpI&feature=related

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=W6BwPIgcAvA&feature=related

YouTube: Before the throne of God above
http://karinsangel123.multiply.com/video/item/703/Before_The_Throne_Of_God_AboveYouTube:

Before the throne of God above
http://ru.youtube.com/watch?v=yA_bVtXt-hE 

GodTube: Before the throne of God above
http://www.godtube.com/view_video.php?viewkey=2336fda5e50e0c2fda0b

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=A3BiqgRb228

Cyber Church: Before the throne of God above
http://teachustopray.multiply.com/video/item/134/Before_the_throne_of_God_above

Disse innledningsordene er tittelen på en kjent salme av Leonard Gudmundsen fra 1986, bare fire år før han døde. Gudmundsen slet selv med mye sykdom i livet sitt og han døde sommeren 1990 bare 66 år gammel. Kanskje det også er noe av grunnen til at salmen ofte benyttes i forbindelse med sorg og begravelser.

Vi siterer den første strofen:

Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.

Leonard Gudmundsen ble født i Harstad i 1924, og det var spesielt hans tante og bestemor som vekket hans interesse for sang og musikk. Bare 10 år gammel skrev han sin første sang. Det var en misjonssang. Senere skulle det komme mange, svært mange. I over 40 år var Leonard Gudmundsen i Indremisjonens tjeneste som taler. Han var også kjent som sangforfatter og komponist. Mer enn 1600 sanger kom fra hans hånd, og til halvparten av tekstene skrev han også melodier. I 1985 ga han ut boken “Glem ikke alle hans velgjerninger“, som kom i nytt opplag året før han døde.

Kristendomsforståelsen hos Gudmundsen er preget av glede og forventning. Mye av det han skrev handler om himmelen. Nå i 2007 kom CD’en med hans beste sanger. Tittelen ble nettopp “Hjemme i himlen“. Tidligere er det publisert en plate med tittelen “Tenk for en jubel“. Men han var også en myndig forkynner. Vi siterer noe av det Steinar Trefjord skrev i en liten artikkel i Samenes Venn Nr 2 – 2006:

“Navnet Leonard Gudmundsen vekker spesielle minner hos meg. Det var han som talte på fellesmøter i Stjørdal da jeg begynte å gå og høre Guds Ord i gymnastida. Hans myndighet og alvor i forkynnelsen satte spor. Jeg husker vi var så kalt av Gud, jeg og en kamerat, at vi knapt torde å gå hver for oss til hybelen etter møtet. Tenk om Jesus kom i natt, og vi var ikke frelst! Men like mye minnes jeg ham for hans sjelesorg og hans varme. Han ga omsorg. Og det han sa og forkynte, var preget av hans egne erfaringer fra livet med Jesus. Det var personlig.”Men av alle sangene etter Leonard Gudmundsen, var det nok “Hjemme i himlen” som skulle bli mest kjent. Han har skrevet både teksten og melodien til denne sangen. Naturlig nok finner vi den ikke i Sangboken (1983) og heller ikke i Norsk Salmebok (1984), men den står i Salmer 97 som nummer 146 og det sier ikke så rent lite. Det var bare syv år etter Gundersens død. Salmen er svært personlig sett ut fra Gudmundsens liv, men samtidig allmenn slik at alle han synge med i den. Salmen var den mest spilte i Ønskekonserten på NRK 1, radio i 1995. Sist en kristen sang var nummer en, var i 1978. Det var “Han er min sang og min glede” med Rune Larsen. Også Leonard Gudmundsen var veldig glad i denne sangen. På et direkte spørsmål under et intervju med ham om hvilken sang han likte best, så trakk han frem denne sangen.

Sangen ser også ut til å ha fått et sterkt innpass hos de unge. Ragnhild skriver om hvordan sangen har vært til trøst for henne etter savnet av faren. Han døde i en ulykke i 2005 og tiden etter dette har ikke vært lett. Og savnet blir kanskje aller sterkest nettopp i julen. Ragnhild var tenåring da faren gikk bort. Det er tidlig i livet å miste en av foreldrene. Men faren hadde tatt sin tilflukt til Jesus her i dette livet. For noen vil det mildne savnet. Den som tror på Jesus, skal få møte sine kjære igjen en dag, hjemme i himmelen. Vi siterer noe av det Ragnhild skriver:

“Far, takk for alt du gjor for meg! Takk for at du allti ba for meg og mine søsken. Takk for alt du gav meg. Eg hadde aldri fortjent den kjærligheten du viste te meg, men alligavel så va du gla i meg, uansett ka eg gjor. Sko så ønska eg kunne gitt dg någe tebars. Nå e du heima hos din Far, vår Far. D va dette du lengta ette, du hadde ein himmellengsel større enn någen kan skjønna. Eg ser dg for meg i det himmelske koret, der du stråle av glede. Du e komt heim.”

Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.

Kor:Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel
når alle frelste er berget i havn!
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!
Lovsangens kilde er Frelserens navn.

Også Rigmor skriver om salmen under vignetten “Min salme” i kirkebladet for Vigra, Valderøy, Godøy og Giske kirke i nr 2 – Mai 2007. Vi siterer fra artikkelen:

“Rigmor Giske har sjølv gjort mange glade med songen sin. Den salmen ho vil dele med oss, blir mykje brukt i gravferd. Den er litt trist, på same tid som den gir trøyst. Spesielt omkvedet er trøystefullt. Salmen “Hjemme i himlen” betyr mykje for Rigmor, kan hende for at ho opplevde at den gav trøyst i gravferda til faren.”

En annen ung jente skriver om savnet etter moren som døde i 2004, 53 år gammel. Marita på 20 år skriver om hvordan tiden etter dette har vært. Også hun trekker frem denne sangen. Vi siterer noe av det Marita har skrevet på bloggen sin:

“Æ savne dæ Mamma, å vil takke dæ for at du var den personen du var for mæ, du var forbilde mitt. Ord kan ikkje beskrive kå gla æ var og er i dæ! Å æ e 100% sikker på ein ting, å det æ at det siste du sa til mæ før du døde, om at d høyaste ønske ditt var å møtes igjen, d skal æ oppfylle, æ vil til himmelen, Å ME SKAL MØTES IGJEN. Sjøl om Mamma ikkje er ein del av det jordiske livet mitt lengre så he æ uansett så utrolig mange, og goe minna fra dei åran me hadde ihåp. 3 år er gått, men minnan he æ ennå, å dei ska æ aldri glømma å sette pris på!!! Takk for alt du var for mæ!!!”

Gunnar Husby skriver om himmelen i et menighetsblad for november 2001. Stykket ble rykket inn i forbindelse med Allehelgensøndagen. Vi blir minnet om dem som har gått foran oss og nå er hjemme hos Gud. Gjensynsgleden mildner savnet og gjør det lettere å feste blikket på det ene nødvendige.

Vi siterer litt av det Husby skriver:

“En nevø av min kone, Olav Rune Botten, døde i oktober bare 26 år gammel. Han døde plutselig en morgen. Den siste kvelden han levde, hadde han lyttet til sang og musikk på en plate. Noen sanger likte han spesielt godt. Det viste seg at den siste han hadde lyttet til, var “Hjemme i himmelen skal ingen mer gråte”. Olav Rune kjente godt til det å gråte ikke minst på grunn av det handicap han hadde. Han hadde en barnlig tro på Jesus Kristus, og denne sangen var i grunnen en fin siste hilsen fra han.”

Også etter Bourbon Dolphin forliset 12. april 2007, har Rita signert kondolanse-protokollen med en henvisning til salmen “Hjemme i himlen”. Vi siterer:

“Eg vil uttrykke min djupaste medfølelse i sorgen og savnet. “Åtte lys har slokna, men tennes så igjen. På himmelen som stjerner, som skinner til oss ned!!” Har også lyst til å ta med eit par vers frå songen “Hjemme i himlen”: Hjemme i himlen skal ingen mer gråte, Herren skal selv tørke tårene av. Hjemme i himlen skal ingen mer sørge, ingen skal dø eller legges i grav. Hjemme i himlen er smertene borte, ingen skal lide og pines som her. Hjemme i himlen skal ingen mer klage. Fullkommen glede skal fylle oss der.”

Ordene i salmen er hentet fra Johannes åpenbaring.

Vi siter fra Åp 21, 4:

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.

Leif Haugen. Bergen, 31. januar 2008

Kilder:

Salmer 97
Bibelen (2005 utg)

Ragnhild Bjerga: To år er gått
http://bjerga.wordpress.com/2007/12/16/

Marita Fiddan: Når vi har mistet noen vi er glad i
http://fiddan.blogspot.com/2007/11/nr-vi-har-mistet-noen-vi-er-glad-i.html

Rigmor Giske: Min salme. Hjemme i himlen
http://www.giske.kyrkja.no/doc/mai2007.pdf

Steinar Trefjord: Jeg vet ikke stedet (Leonard Gundersen)
http://www.samemisjonen.no/t3/fileadmin/nettressurser/samenes_venn/2006-02-w.pdf

Gunnar Husby: Himmelen
http://home.c2i.net/fosenbaptist/mblad23.htm

NRK 1: Mest spilt i Ønskekonserten
http://www.nrk.no/kanal/nrk_p1/1.1698803

Leonard Gudmundsen: Jeg vil synge en sang om Jesus
http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/salmer_til_alle_tider/2782105.html

Herøynytt: Kondolanseprotokoll etter Bourbon Dolphin forliset
http://www.mediapixel.no/heroynytt/kondolanse.php?offset=200

Leonard Gudmundsen: Hjemme i himlen
http://www.lynor.no/index.pl?artID=LY0706&front=1

Leonard Gudmundsen: Glem ikke alle hans velgjerninger
http://www.hermon.no/index.php?page=show_book&id=2126

Cyberhymnal: Leonard Gudmundsen
http://www.cyberhymnal.org/bio/g/u/gudmundsen_lg.htm

Sist oppdatert:  2. februar 2008

Denne sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Vi finner den i Sangboken (1983) som nummer 168 og i Norsk Salmebok (1984) som nummer 346. Sangen “Han tek ikkje glansen av livet” og den vakre bønne-sangen “Det er makt i de foldede hender” er vel de som har nådd lengst ut til folk, ikke minst på grunn av programposten Ønskekonserten i NRK.Trygve Bjerkrheim sitt navn ruver høyt i den norsk sangheimen. I Sangboken er omtrent hver tiende sang signert Trygve Bjerkrheim og i Norsk Salmebok finner vi tre sanger etter ham og syv oversatte verk. Det som gjør Bjerkrheim så kjær, er hans ekte og glade kristendom kombinert med hans enkle, men velklingende språk. Her er det hjertespråket som taler, ikledd vakker og forståelig poesi. Vi siterer den første strofen:

Han tek ikkje glansen av livet,
den Frelsar som kallar på deg.
Fyrst då kan for alvor du leva
når han får deg fylgja på veg.

Det er så visst ikke grunn til å henge med hodet for en som har tatt imot Jesus. Bjerkrheim fant sin Gud i unge år og Herren var hans trygge og faste følgesvenn gjennom et meget langt og innholdsrikt liv. Sangen blir større og større etter hvert som årene går. Jeg fikk også møte Trygve Bjerkrheim i mine unge år og jeg vet ikke om noen mann med en sterkere utstråling enn ham. Livssamfunnet med Jesus satte sine dype spor i ham. Ansiktet hans hadde en egen glans og varme som er helt unikt.

Og hvilket liv og hvilken vandring fikk ikke Trygve Bjerkrheim oppleve her på jorden. Etter at han var utdannet som teolog på Menighetsfakultetet, gikk han inn i tjeneste i en misjonsorga-nisasjon som til fulle visste å sette pris på hans evner og utrusning. Han var først tilsatt på Fjellhaug skoler som timelærer og fast fra 1931 til 1936. Fra 1936 til 1970 var han redaktør for misjonsbladet “Utsyn” med fast kontor i Grensen 19 i Oslo. I tillegg var han redaktør for jule-heftet “Ved Juletid” fra 1931 til 1972. Han var også redaktør for den populære juleserien med “Når lysene tennes” fra 1960 til 1999. Og Trygve Bjerkrheim var med å grunnla og ledet Norea Radio. Når han da i tillegg ga ut en rekke diktsamlinger, prosabøker, bibelfortolkninger, biografiske bøker og faktisk en hel ny utgave Det Nye Testamentet (Acta-utgaven), kan det ta pusten av de fleste. Og dette er bare det målbare arbeidet. Hans utstrakte reisevirksomhet både hjemme og ute må også nevnes. I Japan satte han dype spor etter seg på Bibelskolen i Kobe.

Sangen Han tek ikkje glansen av livet kom tidlig inn i de fleste kristne sangbøkene. Allerede i 1962 var sangen publisert i Sangboken. Jeg husker enda fra min barndom og ungdom at vi snakket om hvilken melodi vi skulle bruke til den på bedehuset. Det var mange som mente sangen var finere på “den nye melodien”. Det er trolig Egil Haugens vakre melodi fra 1960 vi snakker om da. Den er kommet inn i Sangboken (1983) som den offisielle tonen til sangen.

Også melodiene til Han tek ikkje glansen av livet har sin egen historie. Men tilblivelseshistorien til denne sangen helt spesiell. Det hele startet i Oslo vinteren 1921-22. Det året gikk en ung jente fra Edland i Telemark på ungdomsskolen på Fjellhaug. Hun het Signe Edland og Bjerkrheim husker henne godt fra den tiden han selv bodde på Fjellhaug skoler. Etter krigen kom hun tilbake til Fjellhaug, og denne gangen for å gå på Bibel-skolen. Trygve Bjerkrheim hadde henne som elev i Bibel-klassen. Han kjente også søsteren Margit fra Fjellhaug. Signe hadde vært lærer et år i Lyngen i Troms da hun kom til Fjellhaug for andre gang. Det er til minne om henne at sangen ble skrevet. Derfor er også Han tek ikkje glansen av livet omtalt som Signe-sangen. Det ser ut til at disse ordene har vært Signes livsmotto i livet. Ble hun utfordret i sin kristne tro, kunne hun svare kontant:

Jesus tek ikkje glansen av livet!

Og det er så sant som det er sagt. Det finnes ingen grunn til mismot for den som tror på Jesus. Han tek ikkje glansen av livet. Og det ble også sagt om Trygve Bjerkrheim etter hans bortgang: “Han tok ikke glansen fra Jesus”. Bjerkrheim var en beskjeden, takknemlig og mild mann som kunne oppmuntre og inspirere folk. Han ønsket å leve til Frelserens ære. Trygve Bjerkrheim døde i 2001, 96 år gammel.

Signe Edland fikk et smertelig sykeleie. En stund utpå nyåret 1950 fikk Trygve Bjerkrheim en trist og uventet melding. Signe Edland ligger på Menighetssøsterhjemmets sykehus i Oslo. Hun har fått kreft. Du må komme å besøke henne. Og det var nok med urolig hjerte han ga seg i vei. Bjerkrheim glemmer aldri ordene som møtte ham: “Ingen skal sjå meg fella ei tåre fordi om eg lyt døy ung“. De tok farvel og avtalte at Bjerkrheim skulle ta en tur til Edland en gang til våren.

Trygve Bjerkrheim skulle tale på en 17. mai-fest i Nissedal og hadde tenkt å besøke Signe Edland etterpå siden han var i Telemark. Men det gikk ikke. Han måtte ta på seg å være festtaler i en 70-årsdag lørdagen etterpå. Derfor måtte han besøke Signe først. På den måten kom han til å få sitte ved Signes dødsleie. Moren og Trygve gikk ned på kjøkkenet for å prate litt sammen. Da de kom tilbake til sykesengen, var Signe blitt dårligere. De skjønte det var den siste striden. Moren sier til datteren:

Signe, Jesus dreg båten i land

Etter en stund gjentar moren de samme ordene og sier: “Signe, Jesus dreg båten i land”. Det sank i diktersjelen. Her langt inne i en fjellbygd i Telemark ble det første frøet til en sang sådd. Signes dødskamp var hard, men kort. Hun døde denne kvelden. Bjerkrheim måtte dra videre neste dag. Ordene fulgte ham og mens han satt i en solbakke i Kviteseid og ventet på bussen til Nissedal, formet de seg til poesi:

Han fører deg frelst over fjorden,
heilt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brotsjø du møter,
vil Jesus dra båten i land.

Sangen er oversatt til mange språk. Den er blant annet utgitt på svensk, dansk, islandsk, færøysk, engelsk, tysk og japansk. Og sangen finnes gjengitt i de fleste norske sang- og salmebøker som er i bruk i dag. Det tok heller ikke så lang tid før den ble tatt med i Norsk Salmebok. Relativt sett er ikke 34 mye når vi leser salmehistorien. Vi siterer den andre strofen:

Du høyrer dei dårande røyster
som lovar deg gullglim og glans.
Men ingen legg lys over vegen
som Jesus og kjærleiken hans.

Verdens glitter og stas falmer og blir borte. De er ikke varige verdier og kan ikke sammenlignes med “Jesus og kjærleiken hans”: Da kan for alvor du leva, når han får deg fylgja på veg. Selv synes Trygve Bjerkrheim det var enkle og enfoldige ord han hadde formet. Men lite ble forandret i teksten som ble skrevet ned i Kviteseid i 1950. Han opplyser at “døden sin dal” ble byttet ut med “dødsskuggens dal”. Vi siterer:

Han hjelper i brattaste bakkar,
og stør deg når vegen blir smal.
Han signar dei sollyse sletter,
og lyser i dødsskuggens dal.

Sangen har alt i alt fem strofer. Det mangler ikke på poetiske uttrykk. Vi møter “brattaste bakkar” og “sollyse sletter”. Både i motgang og i medgang går Herren med. Like inn i “døds-skuggens dal” er det håp. Jesus fører oss frelst gjennom livet. Han vil dra båten i land ved “den himmelske strand”. Det er enkelt, forståelig og vakkert. Vi avslutter med den siste strofen:

Han tek ikkje glansen av livet,
han gyller din morgen og kveld.
Og opnar ei dør til dei salar,
der æveleg høgtid du held .

Leif Haugen. Bergen, 1. januar 2008

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1984)

Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag