Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften ”Guds omsorg”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.” (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. ”Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker“. Ingemann kan veksle mellom “det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet”, leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.” Bildet med den ”bevende due” er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for ”sangfuglfamilien på Fredrikskilde.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Leif Haugen. Bergen, 24. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 400
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online

Jesus er mitt håp, min trøst.

Landstad oppgir at salmen er skrevet av Louise Henriette av Brandenburg. Salmen ble første gang publisert i to forskjellige tyske salmebøker i 1653. Den ble oversatt til dansk av Fredrich Rostgaard og trykket opp i hans 34 Udvalde Tydske Psalmer i 1734. Vi finner salmen som nummer 565 i Landstads Kirkesalmebog (LK) med ti strofer og som nummer 638 i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. Salmen står plassert under “23. søndag etter trefoldighet”. Vi bruker LR som kilde i meget svakt og forsiktig fornorsket form.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Det er noe usikkert hvem som har skrevet salmen, men både LK og LR oppgir Louise Henriette, kursfyrstinne av Brandenburg som forfatter. Som 19-åring ble hun gift med den tyske kurfyrsten Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Men Louise Henriette kom opprinnelig fra Nederland. Hun var datter av prins Henrik av Oranien og var født i Haag, 7. desember 1627. Louise Henriette hadde tysk mor og hollandsk far. Hun omtales også som Louise Henriette av Oranien-Nassau.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, Krist, Min Frelser sann,
Lever visst, og jeg skal skue
Ham i løftets skjønne land,
Hvorfor skulle jeg da grue?
Han er hoved, jeg er lem,
Han med seg meg fører hjem.

På tysk heter salmen Jesus, meine Zuversicht og den ble bla publisert i Geistliche Lider und Psalmen. Salmen bygger delvis på ordene i Joh 19, 25-27 hvor det første verset lyder slik: “Men jeg vet at min gjeløser lever; og som den siste skal han stå frem på jorden.” Vi finner salmen både i Pontoppidans salmebok fra 1740 og i den Evangelisk-kristelige salmebok fra 1798. Herfra kom den også inn i Harpen, Lammers og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg til ham med håpets bånd
Uoppløselig er bundet;
Inntil enden troens hånd
Fast i hans skal blive funnet,
Så jeg vet, i hjertet glad,
Døden skiller oss ei ad.

På den sosiale området var Louise Henriette en meget foretaksom kvinne. Hun gikk i gang med potetdyrking og hun opprettet flere elementærskoler. Louise Henriette grunnla også det første barnehjemmet i Tyskland, som ga plass til 24 barn. Og om hennes ekteskap skriver Richard George i 1899: “En kvinne med indre fromhet, ekte vennlighet, kvinnelig sødme og skarpt intellekt. For kursfyrsten var hennes råd snart uunnværlig i alle offentlige anliggender. Og de hadde et veldig lykkelig ekteskap, et par som modell for hele landet. Louise Henriette arbeidet utrettelig for å lindre lidelse og helbrede de sårene som krigen hadde rammet landet med. I særdeleshet gjelder det den lille byen Bötzow hvor deres aktivitet har kommet innbyggerne til gode, og hvor minnet om Louise Henriette har overlevd til i dag som en velsignet minne.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg er kjød og ganske visst
Må til støv og aske vorde,
Men min Frelser, Jesus Krist,
Skal oppvekke meg av jorde,
At jeg må i evighet
Se ham i hans herlighet.

“Faren lot Louise Henriette få en meget solid teoretisk og praktisk utdannelse.” Og Louise Henriette var en meget dyktig kristen kvinne som tross sin unge alder “sto sin mann bi med råd og dåd”, skriver Aanestad om henne. Men som mor opplevde Louise Henriette flere spontanaborter og hun fødte seks barn, hvorav bare tre sønner kom til å leve opp. Hun døde i Berlin 18. juni 1667, knapt 40 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva her finnes sykt og svakt,
Sterkt og herlig der skal være,
Jordisk bliver ned jeg lagt,
Himmelsk står jeg opp med ære;
Som en skygge bort jeg går,
Der et evig liv jeg får.

Det er utrolig mye visdom og god kristen kunnskap og erfaring i de gamle salmene. Når en leser gjennom strofe etter strofe i salmen, kan det noen ganger hende at budskapet går direkte fra hjerte til hjerte. Det var akkurat dette jeg hadde bruk for i dag. Troen på oppstandelsen og det evige liv kan gi oss trøst og oppmuntring på veien videre i livssamfunnet med Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Mine lemmer, vær da glad,
Kristus bærer eder alle;
Visner I som treets blad,
Snart han frem vil eder kalle,
Når basuners sterke lyd
Høres til de frommes fryd.

Det har vært anført at salmen ikke kan være skrevet av Louise Henriette. Blant annet er det hevdet at hun ikke kunne tysk. Det kan godt være at disse opplysningene er riktige, men vi har ikke funnet noe i tyske eller engelske kilder som har bekreftet dette. Vi synes kanskje også at det er litt underlig at Louise Henriette ikke forstod tysk siden tysk nettopp var hennes mors talemål. Og hvis det er riktig at Louise Henriette tok hånd om både økonomien og kulturen i landet, tilsier det at hun trolig også behersket tysk. Hun var i tillegg en viktig politisk rådgiver for sin mann, kurfyrst Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Hennes tredje sønn, Fredrik, utropte seg i 1701 til konge i Preussen. Men at hun interesserte seg for salmer, er ganske sikkert. Det var på Louise Henriettes initiativ at salmeboken som Christoph Runge trykte, ble utgitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kun at ederes ånd seg må
Løs fra verdens lyster rive;
Sjelens himmelske attrå
Må I eder overgive!
Hellige da eder til
Himmelen hvor I være vil!

Leif Haugen. Bergen, 26. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 159 og 350
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1093-1094
Aanestad (1965), bd 2, sp. 289-290

Louise Henriette av Brandenburg på Wikipedia

O Jesus, du er min.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Heinrich Georg Neuss i 1678. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 532 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 577 med fem strofer. Begge steder står salmen plassert under “16. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, du er min,
Jeg vil og være din!
Se hjertet, sjel og livet
Har jeg, min Gud, deg givet,
Motta, o Herre meg!
Gjør hva deg kan behage
Av meg i mine dage,
Inntil jeg ligner deg!

På tysk heter salmen O Jesus, du bist mein. Den ble oversatt til svensk i 1724 og til dansk i 1733. Salmen er opprinnelig på syv strofer og den ble publisert i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnson, Wexels, Landstad og Hauge. Landstads Kirkesalmebog gjengir alle strofene på norsk, men vi siterer salmen etter Landstads reviderte salmebok, meget svakt normalisert.

Strofe to går slik (LR):

Min Jesus, drag du meg
Å følge efter deg!
Løs nådig ånd og hjerte
Fra verdens lyst og smerte,
Som binde vil min sjel!
Ja før la hjertet briste,
Før la meg all ting miste
Enn blive verdens trell!

En av episteltekstene for denne søndagen er hentet fra Hos 6, 1-3: “Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.” Gud ville så gjerne at vi skulle ha vårt alt i ham. Da blekner verdens glans og glimmer. Da blir vi løst fra jordens bånd: “Som binde vil min sjel / Ja før la hjertet briste / Før la meg all ting miste / Enn blive verdens trell!”

Vi siterer strofe tre (LR):

For her er ingen ro
I denne syndens bo;
Dens rikdom snart bortrinner,
Dens herlighet forsvinner
Og metter ei min sjel.
Hva verden høyest skatter
Det spreder mer og matter
Enn gjør meg glad og sæl.

Heinrich Georg Neuss ble født i Elbingerode i Tyskland 11. mars 1654. Faren var lege, men døde kort tid etter at gutten kom til verden. Moren satt etter dette alene med to små gutter og forsørget dem med sying og hardt arbeid. Heinrich Georg Neuss studerte teologi i Erfurt og ble prest i Wolfenbüttel i 1690. Han ble biskop i Werningerode i 1695 og etter at Neuss avla den teologiske doktorgraden i Giessen i 1696 ble han samme år også utnevnt til konsistorialråd i Werningerode. Heinrich Georg Neuss døde i Werningerode 30. september 1716, 62 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du, Herre, er min trøst,
Mitt hjertes beste lyst;
For tårer, angst oog møye
Du giver evig nøye
Og herlighet til sist;
Men den seg verden velger
Og til dens lyst seg selger,
Han seg bedrager visst.

Som dikter og komponist var Heinrich Georg Neuss høyt aktet. Særlig i pietistiske kretser var det mange som elsket hans kirkesalmer. Samlingen Hebopfer zum Ban der Hütten Gottes (1692) inneholdt, da den kom i 2. opplag i 1703, ikke mindre enn 134 salmer og 86 egne melodier. Rynning oppgir tre salmer som er oversatt til dansk/norsk. Heinrich Georg Neuss “mente at sangen i kirken burde være lys og glad”, skriver Aanestad. “Hvem har større grunn til å synge glad enn kirken om den store frelse i Kristus”, skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg vil i hjertens tro
Hos deg kun søke ro
Og meg fra deg ei vende
Inntil min vandrings ende,
Dertil du hjelpe meg!
O Herre, styrk meg svake,
La ingen makt tilbake
Få rive meg fra deg!

Leif Haugen. Bergen, 8. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1972)

Rynning (1967), s. 234 og 352
Aanestad (1965), bd 2, sp. 484 og 569

Heinrich Georg Neuss på Wikisource

Ett behøves, dette ene.

Salmen er skrevet av Johann Heinrich Schrøder i 1695. Vi finner den som nummer 325 i Norsk Salmebok (NoS) med tre strofer. Her står den under temaet “Kristus, vår Frelser”. I Landstads reviderte salmebok (LrS) er salmen plassert under “15. søndag etter trefoldighet”. Salmens tittel er Ett er nødig, dette ene. Vi finner den som nummer 568 med seks strofer. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 165 med fire strofer. På tyske heter salmen Eins ist not, ach Herr, dies eine og den har ti strofer. Landstads Kirkesalmebog tok med alle strofene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ett behøves, dette ene
lær meg, Gud, å kjenne rett!
Verden kan meg intet tjene,
tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
i deg hele himmeriks herlighet bor.

Salmen blir ikke videreført i forslag til ny norsk salmebok. Heller ikke salme nummer 439 er tatt med. Tittelen på denne salmen er Jesus, gi seier. Vi har bare to salmer av Schrøder i Norsk Salmebok. Han er således helt ute i den nye norske salmeboken som kommer i 2010. Det synes vi er synd.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LrS):

Ett er nødig, dette ene
Lær mig, Gud, å kjenne rett!
Verden kan mig intet tjene,
Tynger kun og gjør mig trett.
Den volder mig smerter som nager og brenner,
Så sjelen ei mer nogen liflighet kjenner;
Men får jeg det ene for all ting kun fatt,
Da bliver mig én ting for all ting min skatt.

Første del av strofene er like i de to norske salmeutgavene. Andre delen i første strofen er imidlertid byttet ut. Vi finner den igjen i andre del av strofe fire hos Landstad. Der står strofen slik: ”Og om enn de mange til verden sig vender / Jeg slipper dog ei dine signende hender / Du ene har livets det salige ord / I dig hele himmeriks herlighet bor”.

Vi siterer strofe to (LrS):

Vi du dette ene have,
Søk det ei på denne jord!
Løft dig, hjerte, fra det lave,
Søk det oppe, søk det hvor
Du guddom og manndom forenet kan finne,
Hvor hele fullkommenhets-fylden er inne!
Der, der er det ene nødvendige rett,
Der, der er mitt ene, mitt all ting i ett.

Vi kan ikke skjønne helt sammenhengen salmen er skrevet i uten å lese/synge den hos Landstad. En av tekstene for denne søndagen handler om Marta og Maria. Den ene av søstrene var opptatt av å tjene Jesus. Hun løp fra og til hele tiden. Men den andre satte seg ned ved Jesu føtter for å lytte etter hans ord. Da Marta klager til Jesus og ber om at Maria må hjelpe henne, får hun til svar at ”ett er nødvendig”. Maria har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne.

Vi siterer strofe tre (LrS):

Som Marias hjerterøtter
Søkte denne ene skatt,
Da hun sig ved Jesu føtter
Full av lengsel hadde satt -
Hans tale var liflig i hjerte og øre,
Hun ville så gjerne hans vilje få høre,
Hun kjente den rikdom i Frelseren lå,
Han ene for henne var all ting å få. -

Vi finner avsnittet om Marta og Maria i Luk 10, 38-42: “Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham [i sitt hjem.] Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»” Kanskje vi i dag er så opptatt med å tjene Jesus, at vi glemmer å innta Maria-plassen. Men Ordet kommer først. Det er i Bibelen og bønnen at Jesus får møte oss. Da kan vi få gå glad ut i tjenesten.

Vi siterer strofe fire (LrS):

Sådan lenges jeg med smerte,
Herre, Jesus, efter dig;
La dig finne i mitt hjerte,
Overgi dig selv til mig!
Og om enn de mange til verden sig vender,
Jeg slipper ei dine signende hender,
Du ene har livets det salige ord
I dig hele himmeriks herlighet bor.

Salmen er eiendommelig på flere måter. Mens strofe 1-3 handler om Maria og det ene nødvendige, fokuserer strofe 4-6 hos Landstad mer på bønnen og Ordet. Men også salmens metrum skiller seg ut. Verserytmen i første og andre del av hver strofe er forskjellig. Det har derfor vært litt vanskelig å finne en melodi som passer til salmen. Tonen som har vært benyttet i begge salmebøkene er etter Joachim Neander fra 1840, men det er minst to andre alternative.

Vi siterer strofe fem (LrS):

Jeg for Gud kan intet bringe
Uten dig og dine sår,
Under din forsonings vinge
Jeg for Gud frimodig står.
Du vilde en evig rettferdighet hente,
Da pinen og døden ditt hjerte omspente;
Der har jeg den fagreste klædning fra Gud,
Som smykker for tronen din salige brud.

Strofen er så å si identisk med strofe to i Norsk Salmebok. Her går den slik: “Jeg for Gud kan intet bringe / uten deg og dine sår / Under din forsonings vinge / jeg for Gud frimodig står / Du ville en evig rettferdighet hente / da pinen og døden ditt hjerte omspente / Der har jeg den fagreste kledning fra Gud / den smykker for tronen din salige brud.”

Vi siterer strofe seks (LrS):

Nu så la mig opvekkes,
Til et hellig liv i dig,
La det onde daglig svekkes
Ved din store kraft i mig!
Ti hvad mig til gudelig vandring kan tjene,
I dig, Herre Jesus, er skjenket alene;
Ta fra mig all kjødets forførende lyst,
Så lever jeg dig, o du liv i mitt bryst!

Johann Heinrich Schrøder ble født i Hallerspringe nær Hannover i Tyskland 4. oktober 1667. Han tok sin utdannelse ved Universitetet i Leipzig og ble her sterkt grepet av A.H. Franckes forelesninger. Han ble tilsatt som sogneprest i Meseberg i 1696, på sin 29. fødselsdag. De mest kjente salmene etter ham ble publisert i Geistreiches Gesangbuch (1697) og i Freylinghausen’s Gesangbuch (1704). De to salmene vi har etter ham på norsk ble begge tatt inn i Landstads Kirkesalmebog. Johann Heinrich Schrøder giftet seg med Tranquilla Sophie Wolf i 1696 men hun døde allerede 29. april 1697 etter en vanskelig barnefødsel. Schrøder døde i Meseberg to år etter, 30. juni 1699, nær 32 år gammel.

Vi siterer strofen etter Norsk Salmebok:

La meg derfor her oppvekkes
til et hellig liv i deg!
La det onde daglig svekkes
ved din store kraft i meg!
For hva meg til kristelig vandel kan tjene,
i deg, Herre Jesus, er gitt meg alene.
Ta fra meg all kjødets forførende lyst,
og bo ved din Hellige Ånd i mitt bryst!

Leif Haugen. Bergen 21. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Rynning (1967), s. 59 og 356
Salmelid (1999), s. 348
Aanestad (1965), bd 2, 866
Aasmundtveit (1995), s. 55-56

Johann Heinrich Schrøder på CyberHymnal
Johann Heinrich Schrøder på Danske Salmebog Online

Jesus, det eneste, helligste, reneste.

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en:

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai 1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to:

Motganger møter meg -
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. ”Det er noe stillfarende, troverdig og hjertelig ved hans diktning. Men neppe noen av hans dikt eller salmer når så høyt at de kan tas inn i noen salmebok, – med unntak av Jesus det eneste. Derimot har han en Blåkorssang som er tatt inn i Sangboken”, skriver Aanestad. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”

Vi siterer strofe fire:

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Leif Haugen. Bergen, 12. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Bothner (1963), s. 84-90
Rynning (1967), s. 351
Salmelid (1997), s. 278
Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Takk, min Gud, for alt som hende.

Dette er en kjent salme skrevet av August Ludvig Storm i 1891. Den er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. På svensk heter salmen “Tack, o Gud, för vad som varit”. Den blir regnet for å være den beste av August Ludvig Storms salmer. “Takk, min Gud, for alt som hende” er også den som blir sunget mest av hans salmer. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 539 med tittelen “Takk, min Gud, for tider svunne” og oversatt av oberst H. A. Tandberg. I Sangboken (SB) står salmen som nummer 127 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SB):

Takk, min Gud, for alt som hende.
Takk for alt som du det gjer.
Takk for dag som er til ende.
Takk for dag som ennå er!
Takk for fager vår som strøymde.
Takk for hausten grå og arm.
Takk for tårer som er gløymde.
Takk for hjartefred i barm!

Salmen minner om siste strofe i Kingo-salmen “Som den gyldne sol frembryter”. Hver av de 32 verselinjene innledes med ordet ”takk”. Det samme gjør slutten av Kingos salme. Også versemålet er likt hos Storm og Kingo. Men Storms salme skiller seg ut ved at dette mønsteret er gjennomført i hele salmen. I 1986 års ekumeniska psalmbok finner vi for øvrig salmen som nummer 261 under rubrikken ”Glädje – tacksamhet”.

Vi siterer strofe to (SB):

Takk for det du har forklara.
Takk for det som uklart er.
Takk for du på bøna svara.
Takk for det eg ikkje fær.
Takk for livsens gåter løynde.
Takk for hjelp i sorga sår.
Takk for nåden som eg røynde.
Takk for frie barnekår!

August Ludvig Storm ble født i Motala i Sverige i 1862. Foreldrene flyttet til Stockholm i 1863 og her tok August Storm både handelsskole og jordbruksskole. Han arbeidet mange år på kontor inntil han en januarkveld i 1887 ble omvendt til Gud etter et teaterbesøk. Etter dette gikk han inn i Frelsesarmeen. Storm ble tilsatt som bokholder og kasserer ved hovedkvarteret i Stockholm i 1889. Men i 1899 ble han rammet av en uhelbredelig sykdom i ryggmargen og dette brøt etter hvert ned helsen hans. ”Ingen uten Gud vet hvor mange tårer han har grått på sitt leie innen hjertet kunne bli helt stille og underkastet Herren”, sa hans hustru ved en anledning (Dahlstrøm). Men Storm bevarte sin frimodighet tross mange sorger og prøvelser. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1905 og denne stillingen hadde han til han døde i 1914, bare 52 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SB):

Takk for gledene eg kjende.
Takk for sol og himmel blå.
Takk for motgang du meg sende.
Takk for sorg du lagde på.
Takk for harde røyningsrider.
Takk for hjelpa du meg gav.
Takk for kvar ein dag som lider.
Takk for trøyst mot gru og grav!

Salmen bygger blant annet Bibelens ord i Ef 5, 20: ”Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.” Salmen benyttes i sorg og i høytid. Den ble sunget i prins Carls begravelse i Storkyrkan i Stockholm og en ung slumsøster Sverige sendte den som en hilsen til en jubileumsfest i hennes hjemby. Det var her hun hadde funnet fred med Gud. August Ludvig Storm er ellers representert i Norsk Salmebok med salmen “Opna hjartans dør, vidare enn før”.

Vi siterer strofe fire (SB):

Takk for rosene på vegen.
Takk for tornar mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen.
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kors og takk for plåge.
Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.
Takk for alt til evig tid!

Leif Haugen. Bergen, 1. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Sangboken (1983)

Dahlstrøm (1991), s. 94-96
Salmelid (1997), s. 376
Aanestad (1965), bd 2, sp. 980-981
Aasmundtveit (1995), s. 148

August Storm på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Thanks to God Hymn Notes

Vi kaster atter garnet.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 500 og i Nynorsk Salmebok som nummer 826. I begge salmebøkene står salmen plassert under “5. søndag etter trefoldighet”. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Vi kaster atter garnet,
O, Herre, på ditt bud,
For vi vil fange sjele
Og drage dem til Gud.
Men mangen ærlig Peter
Har sine garn utsatt
Og har dog intet fanget
Den hele lange natt.

Vi finner salmen også i sangbøkene. I Sangboken (1962) står den oppført under “Arbeid i Guds rike”, også her med fem strofer. Rynning oppgir at bakgrunnen for salmen er Luk 5, 1-11. Det stemmer godt overens med prekenteksten for “6. søndag etter pinse” eller “Apostelsøndagen” som den også kalles. I den gamle tekstrekken var dette prekentekst for “5. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe to:

Ja natten ligger over
Det dype folkehav,
Og i de kolde bårer
Er mørkt som i en grav.
Frimodigheten brister,
Og tvilen tager til -
Hvor lenge, å hvor lenge
Før du oss hjelpe vil!

Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober 1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe tre:

Drag ut, drag ut på dypet.
Kast garnet til en drett!
Så lyder din befaling
Til ham som sitter trett.
Han sitter trett ved stranden
Av frukteslsøst besvær,
Men se, nu treder Herren,
Den sterke Gud ham nær!

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe fire:

Da reiser sig den svake
Og går i Jesu navn:
Javel, på ditt ord vender
På dypet vi vår stavn!
Å se, hvor nu det lykkes,
Hvor fangsten den er stor!
Det var imot forhåpning,
Det var på Herrens ord.

Avsnittet i Bibelen som salmen henter sitt stoff fra, er Peters fiskefangst. Fra gammelt av er dette også lest som et eksempel på hvordan en kan samle sjeler til Gud. Jesus ville også at apostlene skulle bli menneskefiskere. De skulle føre andre til Jesus slik at de kunne komme til tro på ham. Vi siterer fra Luk 5, 1-11:

“En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.“

Vi siterer strofe fem:

På ditt ord, Herre kjære,
Så skal det atter skje,
Om vi ei lever dagen
Da vi kan fangsten se.
Der kommer bedre tider
Da båten bliver full;
Guds fangst vi visst skal vorde
Og han vår Herre hull.

Leif Haugen. Toledo City, 8. juli 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 243-245
Bothner (1963), s. 64-83
Holsvik (1950), s. 103-109
Rynning (1967), s. 295 og 348-349

Landstad på Wikipedia
Landstad på CyberHymnal
Salmebloggen til Leif Haugen

Guds salige godhet og nåde.

Salmen er skrevet av Johannes Brunsmand i 1687. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 490 med åtte strofer. Den står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en:

Guds salige godhet og nåde
Som ikke har mål eller måde,
Sig alle til kjenne har givet,
Innbyder oss alle til livet.

Johannes Brunsmand er en norsk-dansk prest og salmedikter, født i Trondheim 30. oktober 1637. Hans far var presten Bernhard Brunsmand. Moren het Margrethe Mogensdatter. I sin barndom ble Johannes forfulgt av uhell hvor han en gang falt ned i en kjeller og en annen gang holdt på å drukne i en elv. Etter dette måtte han leve med en svak helse livet ut.

Vi siterer strofe to:

Den driver oss alle og tukter
Å bære omvendelsens frukter.
Og synden å sky og forlate,
Som helvede selv den å hate.

Johannes Brunsmand gikk på skole i Trondheim og skulle i 1658 sendes på Universitetet i København. Men på grunn av krigen, hvor Trondheim nettopp var avstått til Sverige, måtte han dra til Universitetet i Upsala i stedet. Etter fredsslutningen reiste han i 1661 til København for å fortsette sine teologistudier. Han ble rektor ved Herlufsholm skole i 1668 og fra 1679 prest ved Vartov Hospital, samt ved Børnehuset og Pesthuset. Fra 1685-1707 var han kun prest ved Vartov.

Vi siterer strofe tre:

All verdslig begjæring forsage,
At vi må vår Herre behage,
Og leve vårt høie kall verdig,
Gudfryktig og tuktig, rettferdig, -

Brunsmand giftet seg med postmesterenken Magdalene Andersen Klaumann i 1687. Hun var velstående med stor formue og flere barn. Da hun døde år 1700, gav skiftet ham stor problemer. Men Johannes Brunsmand ble i sitt embete livet ut. Han døde 25. juli 1707 etter lang tids smertefull sykdom.

Vi siterer strofe fire:

Og efter hans salige vilje
Og velbehag alltid oss stille,
Med sukk og med inderlig lengsel
Å løses og løftes av fengsel, -

Til de mest kjente verkene etter Johannes Brunsmand regnes Køge Huus-Kors, Aandelig Siunge-Lyst og Den siungende Himmellyst. Det siste verket er i seg selv en liten salmebok som inneholer 90 originale salmer med et tillegg på 18 salmer av andre forfattere. Kingo tok med 9 av Brunsmands salmer i Vinter-Parten i 1689, men bare en av disse ble utgitt i Kingos Salmebog i 1699.

Vi siterer strofe fem:

Guds komme i skyen forvente
Når han de utvalgte vil hente
Med ånder og englenes skare,
Sin herlighets kraft åpenbare.

I den danske salmeboken finner vi kun salmen Hvorfor vil du dog klage etter Johannes Brundmands oversettelse fra 1680. Salmen er opprinnelig skrevet av Johann Heermann i 1630 og bearbeidet av N.F.S. Grundtvig i 1864. Men hos Rynning er det referert til vel 60 originale og mer enn 30 oversatte og bearbeidede salmer av Johannes Brunsmand. Det var Landstad som først fant frem den gamle Brunsmand-salmen Guds Salige Godhed og Naade og tok den med i sin salmebok med ubetydelige rettelser.

Vi siterer strofe seks:

For oss led han pine og smerte
At rense vårt syndige hjerte,
All ondskap fra oss at bortskjære,
At vi må hans eiendom være, -

I Landstads reviderte salmebok finner vi en salme av Johannes Brunsmand. Gamle Landstad hadde to salmer etter Johannes Brunsmand, en oversettelse og en i original. Han er ikke representert i Norsk Salmebok, men Nynorsk Salmebok tok ”Guds salige godhet og nåde” på bokmål under ”4. sundag etter trieining”.

Vi siterer strofe syv:

I sjel og i legeme rene
Rettsindig og trolig ham tjene,
Han Ånd ei med synder bedrøve,
I godhet oss idelig øve.

Johannes Brunsmand sine salmer er bibelske og fortrøstningsfulle. Men ganske mange av dem er omdiktninger og parafraser over de bibelske salmene. Det gjelder f. eks. ”Som en Hiort i Heden higer”. Salmen bygger på salme 42 og har tolv strofer tilsvarende antallet vers i Bibelen. Salmen ble publisert i Den sjungende Himmel-Lyst i 1687 og tatt med i En Ny og Fuldkommen Dansk Psalme-Bog inneholdendes 1010 Psalmer som kom ut i København i 1709. De fleste av Brunsmands salmer ble republisert nettopp i ”1010 Psalmer”. Salmen ”Guds salige godhet og nåde” er derimot en selvstendig salme. Den har ikke noen slik kobling til Bibelens salmer. Men Rynning oppgir likevel Tit 2, 11-14 som en bibelsk referanse til salmen: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker” (Tit 2, 11). Denne nåden rekker helt til vi står hjemme hos Gud i hans faderhus og kan prise ham med en løst tunge.

Vi siterer strofe åtte:

O hellige Fader, bønnhør oss
Og hjem til ditt faderhus før oss,
At der vi for evig dig kunde
Lovsynge med hjerter og munne!

Leif Haugen. Toledo City, 1. juli 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1959), s. 74-76, 166
Rynning (1967), s. 338-339
Aanestad (1962), bd 1, sp. 338-339

Johannes Brunsmand på Danske Salmebog Online

Glädje utan Gud ej finnes.

Salmen er skrevet av den svenske salmedikteren Johan Olof Wallin i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 485 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 465. Salmen er oversatt til nynorsk av Hovden som “Gleda utan Gud ei finnast” og tatt med i Nynorsk Salmebok med en strofe. Her står salmen som nummer 359 under “1. sundag etter trieining”. I de to andre norske salmebøkene er salmen sitert med tre strofer. Hos Landstad står salmen under “1. søndag etter trefoldighet” Norsk Salmebok har salmen plassert under temaet “Trygghet og glede”. I Den Svenska Psalmboken (SP), utgitt 1930, er salmen nummer 274 og her finner vi den med fem strofer.

Vi siterer strofe en på svensk (SP):

Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.
Tom den lycka är, som vinnes,
Om vi glömma Gud därvid.
Men ej högsta nöd skäll rycka
Glädjens känsla ur vårt bröst,
Om i både nöd och lycka
Vi förnimma Herrens röst.

Johan Olof Wallin ble født i Stora Tuna i Dalarne i Sverige 15. oktober 1779. Han studerte ved universitetet i Uppsala og tok magistergraden i filosofi i 1803. I året 1806 ble han ordinert til teologisk adjunkt og prest ved Karlberg Krigsakademi. Etter at han hadde avlagt pastoraleksamen, ble Wallin forfremmet til lektor og sogneprest i Solna. Samme år som dette ble han doktor i teologi og 1810 medlem av Svenska Akademien. Året 1812 ble Wallin sogneprest ved Adolf Frederikskyrkan i Stockholm og i 1816 domprost i Västerås. Wallin ble 1818 pastor primarius ved Storkyrkan i Stockholm og i 1830 overhoffpredikant. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1837, men rakk ikke å flytte til Uppsala. Johan Olof Wallin døde i Uppsala under en visitas 30. juni 1839. Wallin er kjent som en meget dyktig predikant, som en av Sveriges største salmediktere og som forfatter av 1819 års psalmbok.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede av ditt sinn,
når du i din nød og lykke
Alltid lukker Jesus inn!

Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: ”Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Mørket titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.

Den norske utgaven av salmen følger i hovedtrekk den svenske teksten. Vi legger merke til at både ”fadershjärtat”, ”barnahjärtat”, ”fadershand” og ”fadersöga” er beholdt i norsk oversettelse. Det samme gjelder ”regeringssätt” helt på slutten av strofen. Slik går den svenske teksten: ”Molnen våra blickar stänga / Vanmakt tecknar våra spår / Men till allt hans blickar tränga / Över allt hans makt formår / Fadershjärtat i det höga / Vårdar barnahjärtats rätt / Fadershand och fadersöga / Heter Guds regeringssätt.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!

Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Han satte for øvrig et sterkt preg på sin salmebok. Av de 500 salmene i 1819 års psalmbok hadde Wallin ikke mindre enn 150 originale og 80 forbedrede eller bearbeidede salmer i salmeboken. I Norsk Salmebok finner vi 5 originale salmer etter Wallin.

Vi siterer strofen på svensk (SP):

Så vi känna hur försoning,
Helgelse och sinnesro
På vår vandring, i vår boning
Med oss vandra, bland oss bo.
Så vårt hjärta tröstligt minnes
Under livets sorg och strid:
Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.

Flere av Wallins salmer er også oversatt til andre språk. I den nyeste danske salmeboken finner vi to Wallinsalmer. Og på den engelske salmesiden NetHymnal (NH) er det publisert fire av ni salmer i engelsk oversettelse. Salmen “Glädje utan Gud ej finnes” er oversatt som “Only God can bring us gladness”. Det er ikke oppgitt hvem som har oversatt salmen, men den står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en på engelsk (NH):

Only God can bring us gladness,
Only God can give us peace;
Joys are vain that end in sadness,
Joy divine shall never cease.
Mid the shade of want and sorrow
Undisturbed, our hearts rejoice;
Patient, wait the brighter morrow;
Faithful, heed the Father’s voice.

Leif Haugen. Bergen, 8. juni 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Den Svenska Psalmboken (1930)

Rynning (1967), s. 81 og 360
Salmelid (1997), s. 426-427
Stene (1933), s. 73-74
Aanestad (1965), bd 2, sp. 194-1097
Aasmundteit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Vi fryder oss av hjertens grunn.

Salmen er skrevet av Peder M. Offvid i 1648 etter en tysk salme fra 1607. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 231. Salmen står plassert under “Treenighetssøndag” og den er sitert med fem strofer. Denne dagen omtales også som “1. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe en:

Vi fryder osss av hjertens grunn
og jubler høyt i denne stund!
På tronen sitter nå Guds Sønn!
I himlen hører han vår bønn!

En av evangelietekstene for denne søndagen er “misjonsbefalingen” i Matt 28, 16-18: “Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»”

Vi siterer strofe to:

Se, ved Guds høyre sitter han
som levde her, vår frelser sann.
I himmel og på jord all makt
skal være Sønnen underlagt.

Rynning mener at Offvid fortjener en større plass i vår salmebok. Til nå har vi bare en oversatt tysk salme av ham i salmeboken. Og det er salmen: “Vi fryder oss av hjertens grunn”. Peder Matthissønn Offvid var en bonde og salmedikter fra Innherdad i Nord-Trøndelag. Han var gift med Maline Samuelsdatter og salmen “Min sjel o Gud skal love deg” er skrevet over hennes akrostikon.

Vi siterer strofe tre:

Men han som så opphøyet er
vil alltid være hos oss her.
Og hva oss enn skal komme på,
hans trøst og seier skal vi få.

Offvid regnes som den første norske bonden som har utgitt salmesamlinger. Salmene hans har en lys og optimistisk tone. Han venter ingen snarlig dommedag, men håper på alt godt for fremtiden. (Blom Svendsen). Og Peder Offvid er den første nordmannen som yter et større tilskudd til salmesangen i den evangeliske kirken i Norge, skriver Rynning. Han var en av de mest produktive forfatterne i sin samtid.

Vi siterer strofe fire:

Ja, himlen hører oss nå til,
ved deg, Guds Sønn, vår broder mild!
Kom, led oss gjennom jordens dal
til lovsang i din himmlesal!

Salmesamlingen Aandens Glæde inneholder 87 salmer, hvorav 29 salmer er originale. De andre har Offvid oversatt fra tysk. Peder Matthissøn Offvid har skrevet 6 originale salmer som kom inn i salmebøkene på 1600-tallet. Kingos salmebok hadde to av hans oversettelser, nemlig “Oppstanden er Kristus vår Herre” og “Deg takker vi, o Herre Krist”.

Vi siterer strofe fem:

Vær lovet, Fader, Sønn og Ånd!
forén oss du i troens bånd!
O Gud, din pris i himlens kor
skal høres overalt på jord!

Leif Haugen. Bergen, 12. mai 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Blom Svendsen (1935), s. 127-132
Rynning (1954), bd 1, s. 72-80
Rynning (1967), s. 352
Salmelid (1997), s. 311
Aasmundtveit (1995), s. 47
Aanestad (1965), bd 2, sp. 583-584