Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

Vi kaster atter garnet.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 500 og i Nynorsk Salmebok som nummer 826. I begge salmebøkene står salmen plassert under “5. søndag etter trefoldighet”. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Vi kaster atter garnet,
O, Herre, på ditt bud,
For vi vil fange sjele
Og drage dem til Gud.
Men mangen ærlig Peter
Har sine garn utsatt
Og har dog intet fanget
Den hele lange natt.

Vi finner salmen også i sangbøkene. I Sangboken (1962) står den oppført under “Arbeid i Guds rike”, også her med fem strofer. Rynning oppgir at bakgrunnen for salmen er Luk 5, 1-11. Det stemmer godt overens med prekenteksten for “6. søndag etter pinse” eller “Apostelsøndagen” som den også kalles. I den gamle tekstrekken var dette prekentekst for “5. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe to:

Ja natten ligger over
Det dype folkehav,
Og i de kolde bårer
Er mørkt som i en grav.
Frimodigheten brister,
Og tvilen tager til -
Hvor lenge, å hvor lenge
Før du oss hjelpe vil!

Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober 1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe tre:

Drag ut, drag ut på dypet.
Kast garnet til en drett!
Så lyder din befaling
Til ham som sitter trett.
Han sitter trett ved stranden
Av frukteslsøst besvær,
Men se, nu treder Herren,
Den sterke Gud ham nær!

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe fire:

Da reiser sig den svake
Og går i Jesu navn:
Javel, på ditt ord vender
På dypet vi vår stavn!
Å se, hvor nu det lykkes,
Hvor fangsten den er stor!
Det var imot forhåpning,
Det var på Herrens ord.

Avsnittet i Bibelen som salmen henter sitt stoff fra, er Peters fiskefangst. Fra gammelt av er dette også lest som et eksempel på hvordan en kan samle sjeler til Gud. Jesus ville også at apostlene skulle bli menneskefiskere. De skulle føre andre til Jesus slik at de kunne komme til tro på ham. Vi siterer fra Luk 5, 1-11:

“En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.“

Vi siterer strofe fem:

På ditt ord, Herre kjære,
Så skal det atter skje,
Om vi ei lever dagen
Da vi kan fangsten se.
Der kommer bedre tider
Da båten bliver full;
Guds fangst vi visst skal vorde
Og han vår Herre hull.

Leif Haugen. Toledo City, 8. juli 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 243-245
Bothner (1963), s. 64-83
Holsvik (1950), s. 103-109
Rynning (1967), s. 295 og 348-349

Landstad på Wikipedia
Landstad på CyberHymnal
Salmebloggen til Leif Haugen

Guds salige godhet og nåde.

Salmen er skrevet av Johannes Brunsmand i 1687. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 490 med åtte strofer. Den står plassert under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en:

Guds salige godhet og nåde
Som ikke har mål eller måde,
Sig alle til kjenne har givet,
Innbyder oss alle til livet.

Johannes Brunsmand er en norsk-dansk prest og salmedikter, født i Trondheim 30. oktober 1637. Hans far var presten Bernhard Brunsmand. Moren het Margrethe Mogensdatter. I sin barndom ble Johannes forfulgt av uhell hvor han en gang falt ned i en kjeller og en annen gang holdt på å drukne i en elv. Etter dette måtte han leve med en svak helse livet ut.

Vi siterer strofe to:

Den driver oss alle og tukter
Å bære omvendelsens frukter.
Og synden å sky og forlate,
Som helvede selv den å hate.

Johannes Brunsmand gikk på skole i Trondheim og skulle i 1658 sendes på Universitetet i København. Men på grunn av krigen, hvor Trondheim nettopp var avstått til Sverige, måtte han dra til Universitetet i Upsala i stedet. Etter fredsslutningen reiste han i 1661 til København for å fortsette sine teologistudier. Han ble rektor ved Herlufsholm skole i 1668 og fra 1679 prest ved Vartov Hospital, samt ved Børnehuset og Pesthuset. Fra 1685-1707 var han kun prest ved Vartov.

Vi siterer strofe tre:

All verdslig begjæring forsage,
At vi må vår Herre behage,
Og leve vårt høie kall verdig,
Gudfryktig og tuktig, rettferdig, -

Brunsmand giftet seg med postmesterenken Magdalene Andersen Klaumann i 1687. Hun var velstående med stor formue og flere barn. Da hun døde år 1700, gav skiftet ham stor problemer. Men Johannes Brunsmand ble i sitt embete livet ut. Han døde 25. juli 1707 etter lang tids smertefull sykdom.

Vi siterer strofe fire:

Og efter hans salige vilje
Og velbehag alltid oss stille,
Med sukk og med inderlig lengsel
Å løses og løftes av fengsel, -

Til de mest kjente verkene etter Johannes Brunsmand regnes Køge Huus-Kors, Aandelig Siunge-Lyst og Den siungende Himmellyst. Det siste verket er i seg selv en liten salmebok som inneholer 90 originale salmer med et tillegg på 18 salmer av andre forfattere. Kingo tok med 9 av Brunsmands salmer i Vinter-Parten i 1689, men bare en av disse ble utgitt i Kingos Salmebog i 1699.

Vi siterer strofe fem:

Guds komme i skyen forvente
Når han de utvalgte vil hente
Med ånder og englenes skare,
Sin herlighets kraft åpenbare.

I den danske salmeboken finner vi kun salmen Hvorfor vil du dog klage etter Johannes Brundmands oversettelse fra 1680. Salmen er opprinnelig skrevet av Johann Heermann i 1630 og bearbeidet av N.F.S. Grundtvig i 1864. Men hos Rynning er det referert til vel 60 originale og mer enn 30 oversatte og bearbeidede salmer av Johannes Brunsmand. Det var Landstad som først fant frem den gamle Brunsmand-salmen Guds Salige Godhed og Naade og tok den med i sin salmebok med ubetydelige rettelser.

Vi siterer strofe seks:

For oss led han pine og smerte
At rense vårt syndige hjerte,
All ondskap fra oss at bortskjære,
At vi må hans eiendom være, -

I Landstads reviderte salmebok finner vi en salme av Johannes Brunsmand. Gamle Landstad hadde to salmer etter Johannes Brunsmand, en oversettelse og en i original. Han er ikke representert i Norsk Salmebok, men Nynorsk Salmebok tok ”Guds salige godhet og nåde” på bokmål under ”4. sundag etter trieining”.

Vi siterer strofe syv:

I sjel og i legeme rene
Rettsindig og trolig ham tjene,
Han Ånd ei med synder bedrøve,
I godhet oss idelig øve.

Johannes Brunsmand sine salmer er bibelske og fortrøstningsfulle. Men ganske mange av dem er omdiktninger og parafraser over de bibelske salmene. Det gjelder f. eks. ”Som en Hiort i Heden higer”. Salmen bygger på salme 42 og har tolv strofer tilsvarende antallet vers i Bibelen. Salmen ble publisert i Den sjungende Himmel-Lyst i 1687 og tatt med i En Ny og Fuldkommen Dansk Psalme-Bog inneholdendes 1010 Psalmer som kom ut i København i 1709. De fleste av Brunsmands salmer ble republisert nettopp i ”1010 Psalmer”. Salmen ”Guds salige godhet og nåde” er derimot en selvstendig salme. Den har ikke noen slik kobling til Bibelens salmer. Men Rynning oppgir likevel Tit 2, 11-14 som en bibelsk referanse til salmen: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker” (Tit 2, 11). Denne nåden rekker helt til vi står hjemme hos Gud i hans faderhus og kan prise ham med en løst tunge.

Vi siterer strofe åtte:

O hellige Fader, bønnhør oss
Og hjem til ditt faderhus før oss,
At der vi for evig dig kunde
Lovsynge med hjerter og munne!

Leif Haugen. Toledo City, 1. juli 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1959), s. 74-76, 166
Rynning (1967), s. 338-339
Aanestad (1962), bd 1, sp. 338-339

Johannes Brunsmand på Danske Salmebog Online

Glädje utan Gud ej finnes.

Salmen er skrevet av den svenske salmedikteren Johan Olof Wallin i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 485 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 465. Salmen er oversatt til nynorsk av Hovden som “Gleda utan Gud ei finnast” og tatt med i Nynorsk Salmebok med en strofe. Her står salmen som nummer 359 under “1. sundag etter trieining”. I de to andre norske salmebøkene er salmen sitert med tre strofer. Hos Landstad står salmen under “1. søndag etter trefoldighet” Norsk Salmebok har salmen plassert under temaet “Trygghet og glede”. I Den Svenska Psalmboken (SP), utgitt 1930, er salmen nummer 274 og her finner vi den med fem strofer.

Vi siterer strofe en på svensk (SP):

Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.
Tom den lycka är, som vinnes,
Om vi glömma Gud därvid.
Men ej högsta nöd skäll rycka
Glädjens känsla ur vårt bröst,
Om i både nöd och lycka
Vi förnimma Herrens röst.

Johan Olof Wallin ble født i Stora Tuna i Dalarne i Sverige 15. oktober 1779. Han studerte ved universitetet i Uppsala og tok magistergraden i filosofi i 1803. I året 1806 ble han ordinert til teologisk adjunkt og prest ved Karlberg Krigsakademi. Etter at han hadde avlagt pastoraleksamen, ble Wallin forfremmet til lektor og sogneprest i Solna. Samme år som dette ble han doktor i teologi og 1810 medlem av Svenska Akademien. Året 1812 ble Wallin sogneprest ved Adolf Frederikskyrkan i Stockholm og i 1816 domprost i Västerås. Wallin ble 1818 pastor primarius ved Storkyrkan i Stockholm og i 1830 overhoffpredikant. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1837, men rakk ikke å flytte til Uppsala. Johan Olof Wallin døde i Uppsala under en visitas 30. juni 1839. Wallin er kjent som en meget dyktig predikant, som en av Sveriges største salmediktere og som forfatter av 1819 års psalmbok.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede av ditt sinn,
når du i din nød og lykke
Alltid lukker Jesus inn!

Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: ”Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Mørket titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.

Den norske utgaven av salmen følger i hovedtrekk den svenske teksten. Vi legger merke til at både ”fadershjärtat”, ”barnahjärtat”, ”fadershand” og ”fadersöga” er beholdt i norsk oversettelse. Det samme gjelder ”regeringssätt” helt på slutten av strofen. Slik går den svenske teksten: ”Molnen våra blickar stänga / Vanmakt tecknar våra spår / Men till allt hans blickar tränga / Över allt hans makt formår / Fadershjärtat i det höga / Vårdar barnahjärtats rätt / Fadershand och fadersöga / Heter Guds regeringssätt.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!

Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Han satte for øvrig et sterkt preg på sin salmebok. Av de 500 salmene i 1819 års psalmbok hadde Wallin ikke mindre enn 150 originale og 80 forbedrede eller bearbeidede salmer i salmeboken. I Norsk Salmebok finner vi 5 originale salmer etter Wallin.

Vi siterer strofen på svensk (SP):

Så vi känna hur försoning,
Helgelse och sinnesro
På vår vandring, i vår boning
Med oss vandra, bland oss bo.
Så vårt hjärta tröstligt minnes
Under livets sorg och strid:
Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.

Flere av Wallins salmer er også oversatt til andre språk. I den nyeste danske salmeboken finner vi to Wallinsalmer. Og på den engelske salmesiden NetHymnal (NH) er det publisert fire av ni salmer i engelsk oversettelse. Salmen “Glädje utan Gud ej finnes” er oversatt som “Only God can bring us gladness”. Det er ikke oppgitt hvem som har oversatt salmen, men den står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en på engelsk (NH):

Only God can bring us gladness,
Only God can give us peace;
Joys are vain that end in sadness,
Joy divine shall never cease.
Mid the shade of want and sorrow
Undisturbed, our hearts rejoice;
Patient, wait the brighter morrow;
Faithful, heed the Father’s voice.

Leif Haugen. Bergen, 8. juni 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Den Svenska Psalmboken (1930)

Rynning (1967), s. 81 og 360
Salmelid (1997), s. 426-427
Stene (1933), s. 73-74
Aanestad (1965), bd 2, sp. 194-1097
Aasmundteit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Vi fryder oss av hjertens grunn.

Salmen er skrevet av Peder M. Offvid i 1648 etter en tysk salme fra 1607. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 231. Salmen står plassert under “Treenighetssøndag” og den er sitert med fem strofer. Denne dagen omtales også som “1. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe en:

Vi fryder osss av hjertens grunn
og jubler høyt i denne stund!
På tronen sitter nå Guds Sønn!
I himlen hører han vår bønn!

En av evangelietekstene for denne søndagen er “misjonsbefalingen” i Matt 28, 16-18: “Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»”

Vi siterer strofe to:

Se, ved Guds høyre sitter han
som levde her, vår frelser sann.
I himmel og på jord all makt
skal være Sønnen underlagt.

Rynning mener at Offvid fortjener en større plass i vår salmebok. Til nå har vi bare en oversatt tysk salme av ham i salmeboken. Og det er salmen: “Vi fryder oss av hjertens grunn”. Peder Matthissønn Offvid var en bonde og salmedikter fra Innherdad i Nord-Trøndelag. Han var gift med Maline Samuelsdatter og salmen “Min sjel o Gud skal love deg” er skrevet over hennes akrostikon.

Vi siterer strofe tre:

Men han som så opphøyet er
vil alltid være hos oss her.
Og hva oss enn skal komme på,
hans trøst og seier skal vi få.

Offvid regnes som den første norske bonden som har utgitt salmesamlinger. Salmene hans har en lys og optimistisk tone. Han venter ingen snarlig dommedag, men håper på alt godt for fremtiden. (Blom Svendsen). Og Peder Offvid er den første nordmannen som yter et større tilskudd til salmesangen i den evangeliske kirken i Norge, skriver Rynning. Han var en av de mest produktive forfatterne i sin samtid.

Vi siterer strofe fire:

Ja, himlen hører oss nå til,
ved deg, Guds Sønn, vår broder mild!
Kom, led oss gjennom jordens dal
til lovsang i din himmlesal!

Salmesamlingen Aandens Glæde inneholder 87 salmer, hvorav 29 salmer er originale. De andre har Offvid oversatt fra tysk. Peder Matthissøn Offvid har skrevet 6 originale salmer som kom inn i salmebøkene på 1600-tallet. Kingos salmebok hadde to av hans oversettelser, nemlig “Oppstanden er Kristus vår Herre” og “Deg takker vi, o Herre Krist”.

Vi siterer strofe fem:

Vær lovet, Fader, Sønn og Ånd!
forén oss du i troens bånd!
O Gud, din pris i himlens kor
skal høres overalt på jord!

Leif Haugen. Bergen, 12. mai 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Blom Svendsen (1935), s. 127-132
Rynning (1954), bd 1, s. 72-80
Rynning (1967), s. 352
Salmelid (1997), s. 311
Aasmundtveit (1995), s. 47
Aanestad (1965), bd 2, sp. 583-584

Min hyrde, det er Herren god.

Salmen er skrevet av Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 374. Her står salmen plassert under 2. søndag etter påske og den er sitert med seks strofer. Tittelen på salmen er ”Herren han er min hyrde god”. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 518 plassert under ”7. søndag efter trefoldighet”. Salmen har opprinnelig seks strofer som hos Landstad.

Vi siterer strofe en:

Min hyrde, det er Herren god,
Min vekter og min nærer;
Ti har jeg alltid trøstig mod
Han meg alt godt beskjærer.
Jeg skal ei fattes livets brød,
Med hjelp og glede i all nød -
Vel meg for sådan Herre!

Salmen er skrevet med bakgrunn i Salme 23 i Bibelen: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.” (Salme 23, 1-3). Det virker kanskje litt merkelig for moderne mennesker å skrive en salme med utgangspunkt i en salme fra Bibelen. Men på Arrebos tid var dette nytt. Hans salmesamling over kong Davids salmer kom til å bli epokegjørende. Ikke bare innholdsmessig, men også i form kom hans arbeid til å få stor betydning. Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Og Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Dikteren Petter Dass satte Arrebo meget høyt.

Vi siterer strofe to:

Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.

Anders Arrebo var en dansk prest og salmedikter som ble født i Ærøskøbing 2. januar 1587. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613 og fra samme år ble Anders Christensen Arrebo utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Arrebo satte seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang. Flere av Arrebro’s bearbeidelser av David’s salmer gikk inn i det syttende hundreårs salmebøker. Tre av dem havnet til slutt i Kingo’s salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi to, LR 356: Om salighet og glede (Salme 118) og LR 518: Min hyrde, det er Herren god (Salme 23).

Vi siterer strofe tre:

Om lyst til syndig ting jeg får,
Min sjel skal han omvende
Og lege hvert mitt hjertesår,
Selv tage meg ved hende
Og lede meg så trygg og fri
Ved ordet på rettvishets sti
For sitt navns skyld og ære.

Arrebo ble avsatt fra sitt bispeembete etter en rettssak. Mange mener at han ble uskyldig fradømt kappe og krage. Arrebo flyttet til Malmø hvor han bodde fra 1623-1626. Her kom han til å arbeide mye med diktning. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Han er kanskje mest kjent for sin gjendikting av Davids salmer. Men Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637. Her døde han også 12. mars 1637, 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Hvi skulle jeg da frykte mer
Når du går meg til hånde
Og rette vei meg nådig ter
Alt med ditt ord og ånde?
Tross motgang og all verdens nød,
Tross helved og den bitre død
Din kjepp og stav meg trøster.

For mange av dagens mennesker er det trolig salmebok og Bibel som er den viktigste kilden til kunnskap om hyrde og hjord. Det står som et bilde på forholdet mellom Herren og hans menighet her på denne jorden: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.” Hyrden passer på at sauene får mat, drikke og hvile. Og han beskytter dem mot farer: ”Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.” (Salme 23, 4-6).

Vi siterer strofe fem:

Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Og metter meg med føde best
Og intet ondt tilsteder;
Du salve er meg sjelebot,
Fra hode flyter den til fot,
Mitt beger og går over.

En av bibeltekstene for andre søndag etter påske er hentet fra Joh 10, 11-16. Jesus omtaler seg selv som den gode hyrde. I den nyeste Bibelen er dette oversatt med den gode gjeteren. Om nødvendig gir han sitt eget liv for sauene sine: ”Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter.”

Vi siterer strofe seks:

Så skal jeg nyte mangelund
Din godhet her i live,
Din store nåde og miskunn
Hos meg skal stetse blive,
Og siden skal til evig tid
Jeg se i lys ditt ansikt blid -
Ei ende får de dager!

Leif Haugen. Bergen, 19. april 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Den frie norske salmesiden
Salmebloggen til Leif Haugen

Anders Christensen Arrebo på Wikipeda
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online

Se nu hvor Jesus treder.

Dette er en av våre mest kjente påskesalmer som vi finner i Norsk Salmebok som nummer 134. Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689 og den hadde opprinnelig 14 strofer. I Norsk Salmebok er den sitert med 12 strofer og salmen står plassert under “Palmesøndag”.

Vi siterer strofe en:

Se hvor nu Jesus treder
hen til den moderstad,
enskjønt man bereder
så stort et blodebad.

Salmen ble første gang publisert i Vinterparten. Thomas Kingo hadde fått i oppdrag å utarbeide en ny salmebok for Danmark og Norge. Første del av dette verket forelå i 1689 og det var meningen å ta den i bruk med en gang. Men så ble plutselig godkjenningen trukket tilbake og arbeidet overlatt til en komite. Ikke før i 1699 ble det innført en ny salmebok i begge rikene.

Vi siterer strofe to:

enskjønt med guddoms-øye
nu fengsel, kors og nød
han forut skuer nøye,
ja, ser sin visse død.

Salmen er en av våre kjernesalmer. Den er trykket i de aller fleste danske og norske salmebøker både i nyere og eldre tid. Vi finner salmen bl. a. i Kingo, Guldberg, Pontoppidan, Hauge, Lammers, Harpen, Landstad og Blix. I tillegg er den tatt med både i Nynorsk Salmebok, Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok. Den blir også videreført i den nye norske salmeboken som kommer i 2010. I den danske salmeboken finner vi salmen som nummer 176 med ti strofer.

Vi siterer strofe tre:

Dog vil han fri i sinne
mot sine fiender gå,
han vet han skal dem binde
og evig seier få.

“Se nu hvor Jesus treder” fikk en ganske hard medfart i Gustav Jensens første forslag til revidert salmebok. Han hadde rettet teksten i flere av strofene i salmen. Verst gikk det ut over strofe 7-9 i originalen. Feilene ble rettet opp i den endelige utgaven og salmen fikk samme ordlyden som i Landstads Kirkesalmebog. Men i Norsk Salmebok er det igjen gjort rettinger i den siste av disse strofene. Hos Landstad lyder den slik i moderne form: “Her er han, som vil gyde / For deg sitt hjerteblod / Her en han, som vil yde / Til deg en salig flod.” Norsk Salmebok har: “Her er han som vil gyde / for deg sitt hjerteblod / som deg et vell vil byde / av nådens dype flod”.

Vi siterer strofe fire:

Her er han som vil løse
hver syndebunden trell,
her er han som vil øse
sin trøst i bange sjel.

Skriftordet som salmen bygger på finner vi bl. a. Matt 21, 1-9. Vi er kommet frem til Palmesøndag og Jesu inntog i Jerusalem: “Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!“

Vi siterer strofe fem:

Her er han som vil favne
deg med sin kjærlighet,
her er han som vil gavne
deg med sin blodig sved.

Thomas Kingo ble født i Slangerup på Sjælland i Danmark 15. desember 1634. Han kom i latinskole først i Slangerup og siden i Frederiksborg. Her fikk Kingo både fri kost og losji hos skolens rektor. Frederiksborg latinskole skulle særlig oppøve elevene i sang og musikk. Beliggenheten i nærheten av slottet ga også skolen en vis prestisje og i året 1654 forlot Kingo skolen med meget gode papirer. Allerede i mai samme år ble han innskrevet ved universitetet i København. Men på grunn av pest ble det lukket mindre enn en måned etter. Først i 1655 kunne Kingo begynne på det teologiske studiet. Tre år senere avla han sin teologiske embetseksamen. I 1658 ble han huslærer først hos forvalteren på Frederiksborg, senere på Vedbygård. Det var her Kingo skrev sitt aller første dikt.

Vi siterer strofe seks:

Her er han som vil bære
en tornekrans for deg,
her er han som vil være
din drott evindelig.

Fra 1661-1667 var Kingo personlig kapellan hos sogneprest Peder Jakobsen Worm i Kirkehelsinge. Men Kingo ønsket seg nok aller helst sognepreststillingen i Slangerup. I 1664 søkte han derfor om å få denne stillingen når den ble ledig. Det fikk han og han ble dermed satt på vent. Men sommeren 1668 døde både presten i Slangerup og i Kirkehelsinge. Kingo kunne få begge embetene. Men han måtte også gifte seg med enken. Han valgte prestillingen i Slangerup og enken etter presten i Kirkehelsinge. Den andre enken kom han til enighet med om hennes personlige økonomi og fremtidige pensjon.

Vi siterer strofe syv:

Her er han som vil gyde
for deg sitt hjerteblod,
som deg et vell vil byde
av nådens dype flod.

Kingo giftet seg med Sille Balchenborg og overtok embetet etter sogneprest Søren Poulsen i 1668. Denne sognepreststillingen hadde han til 1677. Men allerede året etter døde hans kone og etterlot ham tre små barn etter presten Worm. Kingo hadde en stor husholdning og for barnas skyld måtte han snarlig finne seg en ny ektefelle. Han giftet seg med den eldre enken Johanne Laurinsdatter Lund og paret fikk 25 år sammen. Det var her i Slangerup at Kingo skrev Aandelig Sjunge-Koor I. Den lille boken inneholdt 14 morgen- og aftensalmer i tillegg til noen salmer over Davids Salmer i Bibelen.

Vi siterer strofe åtte:

O Jesus, gid jeg kunne
som jeg så gjerne vil,
deg ære noenlunde,
hjelp du meg selv dertil!

I februar 1677 ble Thomas Kingo utnevnt til biskop i Odense på Fyn. Her høstet han også ære og berømmelse. Han ble adlet i 1679, og etter at han hadde tatt magistergraden, mottok han i 1682 doktorgraden i teologi. Kingo fikk i 1683 i oppdrag å redigere en ny salmebok som skulle avløse Thomissøns salmebok. Første del av denne forelå i 1690, men godkjenningen ble plutselig trukket tilbake. Som er plaster på såret fikk likevel Kingo lov til å trykke den nye salmeboken som forelå i 1699. Salmeboken inneholdt 86 av hans egne salmer. Av dem var 56 salmer hentet fra Kingos eget salmebokforslag.

Vi siterer strofe ni:

Så vil jeg gjerne kaste
min kappe på din vei
og med i flokken haste
som villig følger deg.

Kingos egentlige kirkelige diktning innledes med utgivelsen av Aandelige Siunge-Koors første Part 1674. Her var det en morgen- og en aftensalme til hver ukedag. Diktene følger ortodoksiens faste omvendelseskjema. Men formen introduserer noe nytt. Salmen skal gjøre inntryk og fremkalle en virkning hos den som synger. Dette individuelle aspektet kommer ennå tydeligere til syne i Aandelige Siunge-koors Anden Part 1681. Salmene hadde et klart oppbyggelig sikte. Her finner vi bl. a. kjente salmer som “Sorgen og gleden de vandrer til hope” og “Far verden, far vel”.

Vi siterer strofe ti:

Jeg bærer mine palmer
til ærens konge frem,
jeg synger mine salmer,
o Jesus, hør dog dem!

Kingos salmer var ikke bare skrevet til den personlige andakten. Salmene skulle også ha preg av å være selvstendige, danske kirkesalmer. Både språklig og poetisk beveget Kingo seg bort fra de tyske salmene. Han ville skape en ny dansk kirkesalme. Mange av salmene sine satte han derfor også melodier til. Grundtvig sammenlignet siden Kingo med Shakespeare. Et annet sted skriver han dette om ham: “Thomas Kingo er salmisten i det danske kirkekor.”

Vi siterer strofe elleve:

Mitt Hosianna klinger
ved din den gode Ånd,
min sjel til deg seg svinger,
oppløftet ved din hånd.

Fra 1700 var Thomas Kingo mye plaget av sykdom. Etter en reise til København i 1703 ble han meget syk. Han sovnet stille inn mens kirkeklokkene ringte til høymesse søndag 14. oktober 1703. Kingo ligger begravet på en kirkegård utenfor Odense. Men hans salmer vil bli husket. At salmen “Se hvor nu Jesus treder” også bir videreført i den nye norske salmeboken, viser hvor aktuell, felleskristelig og slitesterk den er.

Vi siterer strofe tolv:

Til lykke, ja til lykke,
min konge, gå av sted
min død å undertrykke!
Ha takk i evighet!

Leif Haugen. Bergen, 9. april 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 220-221
Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Den tro som Jesus favner.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Den ble første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr som kom samme år. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 206 og den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Hans versjon heter “Den tru som Jesus femner”. I Nynorsk Salmebok står salmen sitert med fire strofer. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 107 med 8 strofer.

Vi siterer strofe en:

Den tro som Jesus favner
og hjertet rense kan,
den tro hvormed vi havner
i himlens frydeland,
den tro er sterk og må
til offer være rede,
i sorger og i glede
sin prøve kunne stå.

Salmen står i Dansk Salmebok som nummer 578. Her er den plassert under “Kristenlivet – Tro”. I den norske salmeboken finner vi den under “Fastetiden”. Salmen følger stort sett den danske versjonen, men sjette verselinje er annerledes på dansk. Her står det “al verden undertræde” hvor den norske utgaven har “til offer være rede” og det er vel i sak nesten det samme. “Med kraft og dyp innlevelse skildrer Brorson troens kamp og seier”, skriver Salmelid om salmen.

Vi siterer strofe to:

Men gjør deg ingen tanker
om troen i ditt sinn
hvis du med vilje vanker
i verdens lyster inn!
Vil du ha fred og ro
og vil du ikke stride
mot synden, må du vite
Du slett har ingen tro.

Brorson understreker i salmen hva det vil si å ha en tro. For det første så er den levende troen en kjempende tro. Dette finner vi igjen også andre steder. Den klassiske fastesalmen til Lars Linderot fremhever dette veldig sterkt: “Ingen vinner frem til den evige ro / som seg ei veldig fremtrenger / Sjelen den må utstå en kamp for den tro / hvorav vår salighet henger / Porten kalles trang og veien heter smal / Dog kan Herrens nåde åpne himlens sal / Kjemp da alvorlig, treng fremad med makt / om du vil himmerik vinne.”

Vi siterer strofe tre:

Den tro som vil med lempe
og uten møye frem,
den tro som ei vil kjempe
seg gjennom verden hjem,
den tro er død og kold,
ei verd en tro å nevne,
har ingen kraft å evne
Mot Satans pil og skjold.

Det andre kjennetegnet på en levende tro er at den er preget av handling. En død tro kan gjerne være en bekjennelse med munnen. Men hjertet henger ikke med. Det er bare en tom tro. Både hjerteforholdet og bekjennelsen hører med til en levende tro. Dette blir klart understreket i strofe to i den danske teksten: “Var det en tro, med munden / at sige kun: Jeg tror / når hjertet ej i grunden / er renset ved Guds ord / da var der fromme nok / og troende i tiden / da var den ej så liden / den rette troens flok.” Den levende troen snur ryggen til synden og vender seg mot Gud. Det er en sann omvendelse. En kristen kan nok falle i synd, men han kan ikke ble værende der.

Vi siterer strofe fire:

Vår tro, om den er liten,
så er den dog av Gud.
Stå derfor sterkt i striden
mot alle Satans skudd!
Vår tro er dog den seir
som verden overvinner,
som alle lyster binder
og spotter Satans leir.

For det tredje så er det ikke bevis på vantro om troen er liten og svak. Det avgjørende er ikke styrken på troen, men hvem den retter seg mot. En av prekentekstene for 2. søndag i faste finner vi hos Luk 7, 36-50. Bibelavsnittet handler om synderinnen i fariseerens hus. Fariseeren Simon hadde bedt Jesus hjem til seg for å spise. Dette fikk synderinnen også vite om. Hadde det vært hos oss, hadde vel alle dører vært lukket. Men slik var det ikke her. Kvinnen hadde tatt med seg en krukke med kostbar alabaster-salve. Hun sto og gråt og Jesu føtter ble våte av tårer. Med sitt eget hår tørket hun av Jesus føtter, kysset dem og salvet dem med alabaster. Fariseeren ble irritert og Jesus merket det. Han forteller lignelsen om de to skyldnerne og Simon svarer riktig på Jesus spørsmål. Men hjertet er ikke med og det blir bare en bekjennelse med munnen. Han har ikke skjønt at den levende tro, er en tro på Jesus. Fariseerens gudsdyrkelse er en død gudsdyrkelse. Og han blir refset av Jesus: “Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.»” (Luk 7, 44-48).

Vi siterer strofe fem:

Den kan vel også slukkes
i hjertet ganske ut,
når viljen den forrykkes
og viker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn
sin Jesus ikke slippe,
så står den som en klippe
mot opprørt hav og vind.

For det fjerde så er den levende tro rettet mot Jesus. En sann kristen kan ikke slippe Jesus. Det ser vi også hos synderinnen. Hun kunne ikke forlate Jesus. Kvinnen skjønte at her er det en som visste alt om henne. Jeg er en synder, men han viser meg ikke bort. Salvingen av Jesu føtter er en symbolsk handling som har med rensing å gjøre. Men det er samtidig en kjærlighetshandling. Troen var omsatt i praksis. Kvinnen kunne ikke la være å tjene Jesus. På samme måte som hun vasket Jesu føtter med sine tårer, renset han hennes hjerte for synd. Det er bare Jesus som kan tilgi synd. Der ved Jesu føtter fikk kvinnen et nytt liv. Hennes hjerte ble fylt av kjærlighet til Jesus. Salvingen av Jesu føtter var hennes måte å takke ham på. Hun gråt over sitt liv, men fikk også der ved Jesu føtter et møte med Guds kjærlighet til synderen.

Vi siterer strofe seks:

Frisk opp, du svake hjerte,
og fatt et freidig mot!
La det kun koste smerte,
ja, ære liv og blod!
Hold du deg alltid nær
til Kristi kors og vunder,
så ligger Satan under
med hele mørkets hær!

Det femte kjennetegnet på en levende tro, er forsakelsen. Å følge Jesus kan koste dyrt. Det er martyrer som har vandret før oss. De kunne ikke fornekte Jesus selv om det kostet dem livet. Mange misjonærer har også opplevd forsakelsen, savnet og smerten på veien i Herrens tjeneste. Noen måtte begrave sine kjære i fremmed jord. Sykdom og død fulgte med i kallet. Likevel holdt de ut. Han er trofast han som en gang ga dem kallet. Gud svikter ikke sine løfter. I Herren er vi sterke: “Hold du deg alltid nær / til Kristi kors og vunder / så ligger Satan under / med hele mørkets hær”

Vi siterer strofe syv:

Det er en sak og merke
til trøst i kampens tid,
de svake, de blir sterke
i aller største strid.
Jo verre det går til,
jo mere skal du vinne
og større styrke finne,
når du kun stride vil.

Danske Salmebog Online never 1 Joh 5, 5 som bakgrunn for salmen. Vi siterer hele avsnittet fra vers 1-5: “Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?” Troen kan med andre ord ikke komme av seg selv. Det må en åndelig fødsel til. Vi må bli født på nytt ved Guds Ånd for å tro at Jesus er Kristus. Det er bare denne tro som kan seire over verden. Derfor kan vi være frimodige og trøste hverandre med disse ord: “Det er en sak og merke / til trøst i kampens tid / de svake, de blir sterke / i aller største strid.”

Vi siterer strofe åtte:

Å du min lyst og ære,
min Gud og Frelser god,
jeg vil din evig være,
det gjelde liv og blod!
La komme hva som vil!
Jeg vil på Jesus lite
og intet annet vite
enn høre Jesus til.

Salmen hører til en av Brorsons kjernesalmer, men den er ikke med i forslaget for ny salmebok. Det synes vi er trist. Få salmer i salmeboken vår skildrer klarere og bedre for oss hva en levende og kjempende tro er for noe. Og avslutningen kan stå som et motto og overskrift over en kristens vandring med Herren her i denne verden: “La komme hva som vil / Jeg vil på Jesus lite / og intet annet vite / enn høre Jesus til.”

Vi siterer strofen på dansk:

Nej, nej, min lyst og ære,
du er mig alt for sød,
nej, din jeg vist vil være,
det gælde liv og død!
Lad komme, hvad der vil,
jeg vil det alt bestride
og intet andet vide
end høre Jesus til!

Leif Haugen. Bergen, 2. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 69
Aanestad (1962), bd 1, sp. 466

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen på Den Danske Salmebog Online

Dette er en salme skrevet av H. A. Brorson i 1735. Salmen står i Norsk Salmebok som nummer 442 under temaet “Troenes strid og seier”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 247 og her er den plassert under “1. søndag i faste”. Landstad har sitert salmen med 10 strofer, mens den i Norsk Salmebok er gjengitt med 7 strofer.

Vi siterer strofe en:

Opp, våk og be,
så du kan se
å møte syndens farer!
Fort du kunne trekkes ned
i den ondes snarer.

Salmen har fått en språklig fornyelse i Norsk Salmebok. Landstad fulgte stort sett den danske versjonen med litt fornorskning her og der. I den nyere versjonen er “sjelen” byttet ut og “den ondes strikker” er erstattet av “den ondes snarer”.

Vi siterer strofen etter Landstad:

Op! våk og bed,
Din sjel bered!
Du vet dig aldri sikker,
At du kunde drages ned
I den ondes strikker.

De tre versjonene følger hverandre i første verselinjen. I tema er de også like. Den troende må våkte seg så han ikke faller i fristelse. Den onde legger ut snarer for å fange vår sjel. Derfor er det viktig å være årvåken: “Opp, våk og be.”

Vi siterer strofen på dansk:

Op! våg og bed,
min sjæl! du ved
dig ellers ikke sikker,
at du jo kan drages ned
i den Ondes strikker.

Brorson har 57 originale salmer med i den danske salmeboken. Den norske salmeboken har 32 salmer av ham. Men salmen Opp, våk og be er ikke tatt med i forslaget for den nye salmebok som er planlagt gitt ut i 2010. Det er heller ikke en rekke andre Brorsonesalmer. Uvalget er skåret ned med ca 1/3 og 11 av hans salmer er utelatt. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson og denne salmen hørte hjemme i fastetiden. Salmelid skriver at det er en salme om “råd og formaninger i helliggjørelsen.”

Vi siterer strofe to:

Bruk ordets makt,
gi nøye akt
på hjertet hvor det vanker,
lær å holde hellig vakt
over dine tanker.

En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 4, 1.-11. Avsnittet handler om Jesu fristelse. Jesus var nettopp blitt innviet til sin gjerning ved at Johannes døpte ham i Jordan-elven. Nå blir Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Tre ganger prøver han å få Jesus til å falle: Gjør disse stenene til brød, kast deg utfor tempeltaket og tilbe meg så skal jeg gi deg alle verdens riker. Vi gjør vel i å akte på hva Jesus svarte ham. Jesus siterer fra Guds Ord: “Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»” (Matt. 4, 3-4). Det er stor kraft i Guds Ord: “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Heb 4, 12) Bønnen og Ordet er vårt kraftigste våpen mot den ondes fristende piler.

Vi siterer strofe tre:

Et lite grann
av surdeig kan
all deigen gjennomsyre.
Kommer gnisten først i brann,
er den vond å styre.

Jesus taler flere steder i Skriften om surdeigen: “Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»” (Matt 13, 33). Men andre steder advarer han mot surdeigen. Da er det snakk om misforstått og vrang lære: “Da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med brød. Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.» Men Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød ? dere lite troende! Begriper dere ennå ingen ting? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Hvordan kan dere tro at det var brød jeg snakket om? Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.» Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.” (Matt 16, 5-12). Også Paulus bruker surdeigen om noe som ødelegger troens liv. Strofen hos Brorson er nesten ordrett sitat fra Gal. 5, 9: “Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen!” (Gal 5, 7-9). Brorson bruker surdeigen om fristelsen til det onde.

Vi siterer strofe fire:

En tanke som
i hjertet kom,
og som man litt lot råde,
har så titt gjort sjelen tom
for Guds dyre nåde.

H. A. Brorson ble født 20. juni 1694 i Randerup i Danmark. Hans far var prest og sønnen, Hans Adolph, fikk også en god utdannelse. Han ble student ved Ribe skole i 1712 og avla sin teologiske eksamen i København i 1721. Året etter ble Brorson sogneprest i Randerup før han i 1729 ble tilsatt som prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Brorson ble stiftsprost i Ribe i 1737 og biskop samme sted fra 1741. Brorson døde i Ribe 3. juni 1764, nær 70 år gammel.

Vi siterer strofe fem:

De sjelesår,
som Satan slår,
går gjennom skjulte ganger;
de som ikke våkne står,
gjør han fort til fanger.

Også hos H. A. Brorson er salmen plassert tematisk. I året 1735 forelå det 12 salmehefter av Brorson med i alt 192 salmer. Salmen “Opp, våk og be” ble publisert i samlingen Nogle Psalmer om Troens kamp og Sejr. Det er med andre ord ikke noe unormalt i en kristens liv at det er kamp. Også Skriften taler klart om dette: “Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.” (Gal 6, 10-13). Salmen til Brorson hadde opprinnelig 14 strofer.

Vi siterer strofe seks:

Alt dette vet
erfarenhet
hos alle Herrens venner;
bort med søvn og sikkerhet,
du som Jesus kjenner.

Det skulle ikke komme som noen overraskelse på troens barn at kristenlivet også består av kamp. Den danske versjonen siterer Jesu egne ord: “Jesus råber: Våg og bed, om du ej vil falde!”. Vi finner ordene også mange steder i den norske Bibelen: “Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.” (Matt 26, 41). Oppfordringen om å holde seg våken gjelder så lenge vi lever eller helt til Jesus kommer tilbake.

Vi siterer strofe syv:

Opp, opp på vakt!
av all din makt,
til livets dag er omme.
Våk og be, har Jesus sagt,
til du ser ham komme!

Leif Haugen. Bergen, 25. februar 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Salmelid (1997), s. 45-47, 314

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal

Naglet til et kors på jorden.

Dette er en latinsk pasjonssalme skrevet av Jacopone da Todi på 1300-tallet og gjendiktet av Benjamin Sporon i 1777. Vi finner den som nummer 158 i Norsk Salmebok og her er salmen sitert med 8 strofer. I den danske salmeboken finner vi salmen med 7 strofer. Salmen finnes også på nynorsk. Den ble oversatt av Bernt Støylen i 1927. Hans versjon har 16 strofer og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 151. Salmen er en av våre mest kjente langfredagssalmer.

Vi siterer strofe en:

Naglet til et kors på jorden
henger under vredens torden
himlens herre og Guds Sønn.
Selv den evig gode Fader
ham i kvalene forlater,
hører taus hans angest bønn.

Salmen er opprinnelig en gammel latinsk hymne til Jesu mor. Maria står ved korset og er vitne til dramaet som utspiller seg. Jesus er korsfestet og hennes hjerte er knust av sorg. Det er ikke noe hun kan gjøre for å hjelpe ham. Jesus må drikke lidelsens kalk alene. Mange håner ham: “Andre kan han frelse, men ikke seg selv!” Han som sa han var Guds Sønn, kan intet gjøre. Jesus er fullstendig overlatt til seg selv. Selv ikke Gud trår til i sin allmakt. Jesus lider og Maria sørger. Bernt Støylen har fått dette godt frem i sin oversettelse.

Vi siterer de tre første strofene på nynorsk:

Under krossen stod med tåra
Jesu mor, i hjarta såra,
medan Sonen pinsla bar.

Å, for angest ho laut lida,
grufull sjelekval og kvida,
sverdet gjennom hjarta skar!

Sonen ser ho sundflengd, såra,
hender, føter gjennombora,
panna tornekrona ber.

Den originale latinske teksten heter Stabat mater dolorosa. Salmen var skrevet som en lovprisning til jomfru Maria. Originalen er en gripende sang om smerten som Jesu mor opplevde ved korset på langfredag. Men det som førte til at “Stabat mater” fikk plass i de danske salmebøkene på 1700-tallet, var Pergolesis berømte musikk til denne teksten. Da “Stabat mater” ble oppført på hoffteatret på Christiansborg slott i 1777, ønsket de å synge den på dansk. Kapellmesteren ba derfor Benjamin Sporon om å utarbeide en tekst som harmonerte bedre med Pergolesis musikk. Han gjendiktet den latinske salmen til dansk og den ble sunget stort sett slik som vi kjenner den i våre salmebøker i dag.

Vi siterer strofe to:

Å, hvor engstet og bedrøvet,
inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
må han, skal han, eller ikke
blir hans frelseskalk min del!

Jacopone da Todi er en italiensk religiøs poet som har skrevet mer enn 100 mystiske dikt ned stor kraft og originalitet. Han ble født av en fornem familie og utdannet seg til jurist. Jacopone arbeidet som dommer frem til sin kones plutselige død i 1268. Dette snudde opp ned på livet til Jacopone. Han ga bort alt han eide og viet seg til Gud i absolutt fattigdom. I 1278 ble han medlem av fransikanerordenen. Han var kritisk til kirken og skrev satiriske vers mot pave Boniface VIII. Dette førte til at Jacopone i 1298 ble fengslet og dømt til livstid. Etter Boniface død i 1303, ble han imidlertid satt fri av den nye paven, Benedict XI. Jacopone trakk seg tilbake i klosteret på Collazzone, der han døde tre år senere.

Vi siterer strofe tre:

Hvem kan tenke på den smerte
uten med et såret hjerte,
om endog en synder led!
Men her led den evig høye -
smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

Benjamin Sporon var en dansk språkforsker og amtmann. Han ble født i Køge i Danmark 3. juni 1741. Benjamin ble student i Køge i 1756 og avla sin teologiske eksamen i København i 1765. Sporon ble utnevnt til hovmester ved slottet i 1771. To år senere ble han lærer for kronprins Frederik med tittel av professor og senere utnevnt til statsråd. I forbindelse med kronprinsens konfirmasjon i 1784, ble Sporon utnevnt til kabinettsekretær. Men han fikk senere avskjed da Guldberg-ministrene kort etter ble fjernet. En god pensjon og bolig på Koldinghus tillot Sporon å vie seg til juridiske og språklige studier. I 1775 utga han bind I av den første danske synonymordboken. Bind II kom i 1792. Og i 1793 ble han utnevnt til amtmann i Koldinghus amt. Denne stillingen hadde han i tre år. Benjamin Sporon døde i Kolding på Jylland 23. mars 1796, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

For all verdens syndebrøde
ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
senket hodet mens han stille
segnet og oppgav sin ånd.

Salmen bygger på evangelienes lidelsesberetninger og opplysningene hos apostelen Johannes om at Jesu mor også var til stede ved korset: “Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.” (Joh 19, 25-27) Underlig nok får vi vite lite om hvilke følelser Jesu mor bærer på der hun står og er vitne til korsfestelsen av Jesus. Det står ikke noe om hverken gråt eller sorg. Og Jesu ord virker nesten litt harde: “Kvinne, dette er din sønn.” Det er Johannes som får i oppdrag å ta seg av Jesu mor. Men selv inn i døden tenkte Jesus på Maria. Her ser vi gudommelig omsorg: Ta deg av henne du, Johannes. Behandle henne som om hun var din egen mor: “Dette er din mor.”

Vi siterer strofe fem:

Gode Frelser, kan jeg tåle
kraften av en guddomstråle,
å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Sammenlikner vi Sporons tekst med oversettelsen til dansk fra latin, ser vi at det er lite igjen av den originale Maria-hymnen. Sporon renset teksten for alt som ikke var i samsvar med luthersk kristendom. Og selv om Naglet til et kors på jorden er en ekte pasjonssalme, så inneholder den også et par strofer som like gjerne kunne vært en bønnesalme. Det gjelder særlig strofe 5 og 6. Det er trolig mange som finner trøst i disse strofene eller bruker dem i sine daglige bønnestunder.

Vi siterer strofe seks:

Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Salmen er kjent på engelsk som Near the cross was Mary weeping. Vi finner den på Cyberhymnal gjengitt med tre strofer. Den ble oversatt av den engelske professoren i teologi, Henry Mills. Han ble født i Morristown 12. mars 1786. Mills fikk sin utdannelse ved Princeton og avla teologisk eksamen i 1802. Etter at han hadde undervist i en rekke år, ble han ordinert til pastor i den presbyterianske kirken i Woodbridge i 1816. Og da Auburn Theological Seminary ble stiftet i 1821, ble han valgt til professor i bibelkritikk og orientalske språk. Denne stillingen hadde han til 1854. Et verk med hans oversettelser av tyske hymner ble publisert i 1845 under tittelen Horae Germanicae. Han døde 10. juni 1867.

Vi siterer strofe syv:

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt – å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Den latinske salmen Stabat mater dolorosa ble sunget i de katolske kirker hver fredag før palmesøndag. Den ble fremført ved festen for Marias syv smerter og på tredje søndag i september på den gamle koraltonen, skriver Aanestad. Den latinske hymnen er oversatt til en rekke språk. Mange store musikere har også satt musikk til teksten. På evangelisk luthersk grunn er salmen i tillegg bearbeidet av Grundtvig og av Landstad. Salmen fremtrer som en klar bekjennelse til Jesus og hans soning av våre synder.

Vi siterer strofe åtte:

Ja, Forsoner, la meg være
ofret deg til takk og ære,
helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.

Leif Haugen. Bergen, 24. februar 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1984)

Salmelid (1997), s. 284-285 og s. 371-372
Stene (1932), s. 8-9
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 469-470 og sp. 962-963
Aasmundtveit (1995), s. 17 og s. 65

Jacopone da Todi på Wikipedia
Benjamin Sporon på Wikipedia

Andre kilder på dansk:

Stabat Mater Dolorosa
Under korset stod med smerte
Naglet til et kors på jorden

Nærmere deg, min Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Sarah Adams i 1840. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (1984) som nummer 468. Salmen står plassert under temaet “Trengsel og trøst”. På engelsk heter salmen “Nearer, my God, to Thee” og den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876 og av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer den første strofen:

Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Det er en salme som trolig kan synges av alle. Dehlin kaller salmen for “bønnesalmen som forener”. Det er en salme som ofte benyttes i begravelser, men den kan like godt stå som et monument og motto over vårt liv. Jeg vil høre Gud til i alle livets situasjoner: “Synes meg veien trang / er det dog all min sang / Nærmere deg, min Gud / nærmere deg!” Sangen kan løfte sinnet og gjøre vandringen lettere når jeg møter motganger i livet. Men det er kanskje lett å glemme at Herren også legger byrder på oss som vi må bære. Livet i Gud er ikke bare lovsang hele tiden. Jesus taler klart om at vi må ta vårt kors opp og følge ham. Det er bakgrunnen for første del av strofen: ”Nærmere deg, min Gud / nærmere deg / om det et kors enn er / som løfter meg!”

Vi siterer strofe to:

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen bygger på et avsnitt fra 1. Mos 28, 10-19 i Bibelen. Jakob var på flukt fra sin bror Esau. Forkledd som Esau hadde han lurt Isak og blitt velsignet av faren i stedet for Esau. Da dette gikk opp for Esau, ble han naturlig nok sint. Esau var eldst og Jakob hadde tatt førstefødselsretten fra ham. Nå måtte Jakob flykte for Esau ville drepe ham. Faren sendte Jakob til Mesopotamia for at han kunne finne seg en kone der. Isak likte ikke “de kanaaneiske kvinnene”, står det. Han kom i tjeneste hos slektningen sin, Laban, som også var en luring. Hos ham måtte Jakob først gå syv år i tjeneste for Lea og så syv nye år for Rakel som han egentlig ville ha. På veien hit er det at han slår leir ved byen Lus. Hans eneste hodepute var en sten. Men det er her at Gud møter ham i en drøm.

Strofe tre går slik:

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Vi siterer fra 1. Mos 28, 10-19:

”Jakob drog fra Be’er-Sjeba og gav seg på veien til Karan. Da solen var gått ned, kom han til et sted hvor han slo seg til for natten. Han tok en av steinene der på stedet, la den bak hodet og la seg til å sove. Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen etter stod Jakob tidlig opp. Han tok den steinen han hadde hatt bak hodet, reiste den som en minnestein og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før hette byen Lus.”

I drømmen så Jakob en stige som var reist opp mot himmelen. Englene gikk opp og ned på denne stigen. Det er en drøm om velsignelse. Og mange har også blitt velsignet av salmen som bygger på denne beretningen i Bibelen. Det er sagt at salmen “Nearer, My God, to Thee” er den største hymnen som noen gang er skrevet av en kvinne.

Vi siterer strofe fire:

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen er kjent som Titanic-salmen. ”Nearer my God, to Thee” ble spilt på dekket av Titanic 15. april 1912 før skipet gikk under. Det blir fortalt at lederen for skipsbandet hadde et ønske for sin egen begravelse. Han ville at de skulle spille salmen “Nærmere deg, min Gud.” Wallace Hartley gikk ned med skipet i likhet med samtlige av musikerne om bord. En av dem ble funnet død med fiolinen sin i hånden.

Vi siterer strofe fem:

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Dette er siste strofen i salmen skrevet av den engelske poeten og salmedikteren Sarah F. Adams. Hun ble født i Essex i England 22. februar 1805 og døde i Middelsex, England, 14. august 1848, bare 43 år gammel. Hun var datter av den engelske journalisten og politikeren Benjamin Flower. Hun giftet seg i 1834 med William Bridges Adams og hennes fulle navn er Sarah Fuller Flower Adams. Sarah drømte om å bli skuespiller, men dårlig helse satte en stopper for videre karriere. I stedet begynte hun å skrive og hennes arbeider omfatter, i tillegg til en rekke artikler i magasiner, et verk om de tidligste kristne martyrer. Det finnes i alt tretten salmer etter henne. Sarah Adams døde av tuberkulose etter å ha pleiet sin eldre søster Eliza, som døde av samme sykdom.

Flere har kritisert Sarah Adams for at hun ikke skriver om frelsen i Kristus. Men det er nok mange andre salmer som også vektlegger den første trosartikkelen. Det er likevel liten tvil om at dette er en salme som griper mange. Den blir på en måte både en salme om livet og om døden. Gud er uendelig fjern i sin guddommelighet. Men på grunn av Jesu soning av våre synder, er han oss nær i sin nåde og omsorg. Det har også Edvard H. Bickersteth fått frem i strofe seks som er skrevet senere og som ofte siteres på engelsk.

Jeg har oversatt til norsk slik:

Der i min Faders favn,
trygt jeg får bo.
Der i min Frelsers navn,
kjøpt med hans blod.
Synger en evig sang,
toner med himmelsk klang.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Leif Haugen. Bergen, 11. februar 2009

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk salmebok (1984)
Bibelen (2005 utg)

Dehlin (1960), s. 77-82
Salmelid (1997), s. 9 og s. 298
Aanestad (1962), bd 1, sp 8, 11, bd 2, sp 545-546

Sarah Fuller Flower Adams på Wikipedia
Sarah Fuller Flower Adams på Cyberhymnal