04.11.11

O Jesus åpne du mitt øye

Publisert i Salmekommentar kl. 7:40 am av leifhaugen

O Jesus, åpne du mitt øye.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 335 og i Sangboken (1983) som nummer 49, begge steder med seks strofer. Mens NoS har salmen plassert under ”Kristus vår Frelser”, finner vi den i Sangboken under overskriften ”Åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus, åpne du mitt øye,
så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en Fader i det høye
som faderomhu for meg bær.

Salmen ble oversatt til norsk i 1877 av ukjent forfatter. Melodien er ved Heinrich Pfeil fra 1800-tallet til en vise som på svensk heter Lugn vilar sjön. Det er ikke kjent om denne visen finnes på norsk, men den er kjent på tysk som Still ruht der See og på engelsk som Still lies the lake. Salmen Hail, holy Light! benytter den samme melodien og vi finner denne salmen publisert på Cyberhymnal.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
Jeg har en nådestrøm så vide
som himlens hvelving strekker seg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

”Lina Sandell hadde et sterkt syn for den rikdommen vi har som Guds barn, men alltid får hun fram at det er Gud som har gitt oss dette i Kristus: O Jesus, öppna du mitt öga, att jag må se hur rik jag är”, skriver Salmelid om denne salmen. Han forteller videre at dette var en av tekstene Lina Sandell skrev i sorg og dyp fortvilelse etter farens plutselige død. Aadland har ikke med denne opplysningen i sin kommentar til salmen, men det kan godt være at dette er riktig. Sangen ble nemlig skrevet tre år etter farens drukningsdød i Vätterrn i 1858.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg har en talsmann tro i nøden,
en trøster og en hjelper god.
Jeg har et evig liv i døden,
en evig fred i Jesu blod.

Mange av sangene til Lina Sandell bærer preg av at hun var et barn av den rosenianske vekkelsen. C.O. Rosenius var en svensk lekpredikant som levde fra 1816-1868. Hans far var prest og hans mor var datter av en prest. Carl Olof, eller Calle som han ble kalt av sine venner, ble ikke selv prest, men han skulle bli en av de mest markante skikkelser i vekkelseshistorien. Han regnes også som forfatter av en rekke kristne bøker og andaktsbøker selv om han aldri selv satte seg ned for å skrive noen bok. Han var imidlertid ansvarlig for bladet Pietisten og det som ble skrevet her, er senere trykket opp og utgitt i bokform. Det er utgitt ca 90 ulike titler av Rosenius på svensk og han er oversatt til over 31 språk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg har et evighetens rike,
et nåderike, det er sant.
Jeg har en krone uten like,
en arv som Jesus til meg vant.

Noen oppgir at Lina Sandell skrev over 1700 dikt, men den kjente svenske hymnologen Oscar Lövgren mener at det riktige tallet ligger på ca 2000 sanger. En av grunnene til at det er vanskelig å fastslå det eksakte tallet, er at mange ble skrevet anonymt. Men mange av Lina Sandells sanger ble satt tone til av Oscar Ahnfeldt og således sunget inn i folks hjerter.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ei burde jeg da gå og sørge,
jeg er en mektig konges brud,
skjønt tvil og vantro vil meg spørre:
Hvor er din høyhet og ditt skrud?

Lina Sandell skrev også vekkelsessanger. En av mange er Deruppe ingen död skall vara. Den er kanskje enda mer kjent som Lilla Svarta Sara. Lina Sandell fikk mot slutten av sitt liv en demens som tok språket fra henne. De siste årene av sitt liv kunne hun ikke tale. Hennes mann døde samme år som henne av sukkersyke.

Vi siterer strofe seks (NoS):

O Jesus Krist, forøk meg troen,
så jeg kan se min herlighet,
og aldri, aldri glemme kronen
du har beredt fra evighet!

Leif Haugen. Bergen, 4. november 2011

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1984)

Thobias Salmelid (1997), s. 307-308
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 571

Salmebloggen til Leif Haugen

Permalink Legg igjen en kommentar

01.10.11

Berg de må vike

Publisert i Salmekommentar kl. 5:32 am av leifhaugen

Bergen må vika och högarna falla.

Salmen er skrevet av Lina Sandell og første gang publisert som nummer 307 i salmeboken Hemlandssånger i 1892. Den ble også trykket opp i Svensk söndgsskolsångbok i 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909, skriver svenske Wikipedia. Salmen finnes ellers i Sionstoner (SiT) fra 1889. Tittelen på svensk er Bergen må vika och högarna falla.

Vi siterter strofe en (SiT):

Bergen må vika och högarna falla,
Evig min nåd och min trofasthet är;
Aldrig förbundet af frid skall förfalla,
Så säger Herren, din Frälsare kär!

Av nyere svenske salmebøker finner vi salmen i Guds lov fra 1935 som nummer 366 under rubrikken “Erfarenheter på trons väg.” Jeg kjenner ikke til om salmen finnes på norsk så jeg har oversatt (LeH) den til bokmål i 2011. Salmen er opprinnelig på to strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Berg de må vike og høydene falle
Evig min nåde og trofasthet er;
Aldri den fred jeg deg gir skal bortfalle,
Så sier Herren din Frelser så kjær!

Noen kilder oppgir at salmen er på tre strofer. Det har sannsynligvis sammenheng med at Lina Sandell innledningsvis siterer fra Jes 54, 10:

Bergen skola väl vika och högarna falla;
men min nåd skall icke vika ifrån dig,
och mitt fridsförbund skall icke förfalla,
säger Herren, din förbarmare.

På norsk finner vi det samme skriftavsnittet i vår nyeste bibeloversettelse slik: ”For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.” (Jes 54, 10).

Vi siterer strofe to (SiT):

Hjälp mig, o Jesus, att gömma de orden,
Lär mig att taga fasta på dem!
Och, när jag slutar min vandring på jorden,
Låt mig i tron på det löftet gå hem!

Solna Hembygdsförening skriver følgende om Lina Sandell i forbindelse med 100 årsdagen for hennes begravelse: ”Lina Sandell-Berg är känd för sina innerliga och lättillgängliga väckelsesånger. Tretton av hennes originalpsalmer ingår i 1986 års psalmbok, däribland Blott en dag och Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell-Berg avled 1903 och begravdes på Solna kyrkogård. Den 11 oktober 2003 uppmärksammade Solna hembygdsförening tillsammans med Solna Husmodersförening 100-årsdagen av hennes bortgång. Detta skedde i Sankt Martins stall invid Solna kyrka. Komminister Anders Isacsson medverkade.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Hjelp meg, o Jesus, å ordene gjemme,
Lær meg å stole for alltid på dem!
Og når for evig jeg alltid er fremme,
La meg i troen på løftet gå hjem!

Leif Haugen. Bergen, 1. oktober 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Salmen på Wikisource
Om salmen på Wikipedia

Permalink Legg igjen en kommentar

20.08.11

Herre samle nu oss alle

Publisert i Salmekommentar kl. 3:38 pm av leifhaugen

Herre, samle nå oss alle.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1872. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 589 med tre strofer. Her står den plassert under ”Til åpning”. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 20 med en strofe. Her finner vi bare strofe en sitert. Den norske Sangboken har salmen som nummer 19. Den ble oversatt til norsk av Christian Dick i 1876.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre, samle nå oss alle
om ditt dyrebare ord!
Som et vårregn la det falle
på vårt hjertes tørre jord!
Nådig du din Ånd oss sende
og din ild i blant oss tenne!
/: La oss i vår armod kjenne
kraften fra ditt rike bord! :/

Tittelen på denne svenske bønnesalmen er Herre, samla oss nu alla. Salmen benyttes ofte som innledning til møter og gudstjenester eller som en salme rett før prekenen. Melodien er ved Willam Bradbury eller Wolfgang Wessnitzer skriver svenske Wikipedia. I Koralbok för nya psalmer fra 1921 finnes det også en melodi ved Michael Haydn, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Lær oss trofast å ta vare
på det ord som vi har fått!
Led oss i ditt lys, det klare,
på den vei du selv har gått!
Gjør for deg vårt hjerte stille,
la ei vantro oss forville,
/: Herre, la oss ei forspille
nådestunden vi har fått. :/

Salmen kan gjerne synges som en salme i forbindelse med Såmannssøndagen. En av tekstene finner vi i Luk 8, 4-15: “Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.“

Vi siterer strofe tre (NoS):

La oss akte vel på tiden,
mens du søker oss O Gud!
Snart går nådens tid, og siden
får vi ikke flere bud.
Herre, hjelp oss nå å høre
Ordet som kan salig gjøre,
/: lukk du opp vårt hjertes øre,
hør oss, du vår frelses Gud! :/

Leif Haugen. Bergen, 20. august 2011

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Om salmen på Wikipedia
Teksten til den svenske salmen

Permalink Legg igjen en kommentar

03.05.11

Lad andre prise hvad de vil

Publisert i Salmekommentar kl. 7:56 am av leifhaugen

Lad andre prise, hvad de vil.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen i begynnelsen av 1880-årene og vi finner den i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 311 med seks strofer. Salmen står plassert under temaet “Synd og nåde”.

Vi siterer strofe en (HjT):

Lad andre prise, hvad de vil,
hvad hver at prise ved,
jeg prise vil, mens jeg er til:
min Guds barmhjertighet.

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt. Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet.

Vi siterer strofe to (HjT):

Mig vandet indtil sjælen steg,
forferdet var min hu,
og dag og nat mit hjerte skreg:
Min Gud, forbarm dig nu!

Bildet med personen som er i ferd med å drukne idet vannet stiger over ham, er også benyttet andre steder av Johannes Levinsen. Vi finner det igjen i en prediken over Allehelgenssøndag: “Et Menneske, der falder i Vandet og er ved at drukne, har virkelig ikke Tid til lange Taler og kunstfærdige Ord, medens Døden snapper efter ham, og hans Mund fyldes med Vand. Det eneste, han evner, er et Skrig: Hjælp! Hjælp! Og kommer et Menneske ret for Alvor i den aandelige Havsnød, saa bliver hans eneste Bøn et saadant Skrig om Hjælp.” (Nedergaard).

Vi siterer strofe tre (HjT):

Pris være ham, der hørte da
en ussel synders bøn
og lod mig se på Golgata
sin eskelige Søn.

I neste strofe ser vi kanskje enda klarere hvordan Johannes Levinsen lar seg påvirke i Brosons salmer og tankeverden. Uttrykk som “søde Jesus” finner vi ofte igjen i salmene hans: “Lad mig, søde Jesu / møde I din Pines Natte-Vagt / Dig at skue, Livets Drue / I Guds Vredes Perse lagt”.

Vi siterer strofe fire (HjT):

O Herre Jesus, broder sød,
du morgenstjerne klar,
før ind mig i din bitre død
og i det liv, du har!

I salmen Op! all den ting, som GUd har giort priser Brorson Gud for hans veldige skapermakt: ”Op! all den ting, som GUd har giort / Hans herlighed at prise / Det mindste hand har skabt, er stort / Og kand hans magt bevise”. Lenger ute i salmen finner vi også stjernene omtalt: ”Hvad skal jeg sige, naar jeg seer / Hvor stierne-flokken blinker / Hvor mildt enhver imod mig leer, / Og op til himlen vinker?” Vi legger merke til spørreformen i salmen hos Brorson. Den har muligens også inspirert Johannes Levinsen i hans salmediktning.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Og om den flok, der håner dig,
mig også håne vil,
dog, Herre, vil jeg prise dig,
og takke dig dertil.

Men selv om vi ikke direkte har funnet morgenstjernen i noen Brorson-salme, synes likevel Levinsens salmer å være påvirket av ham både i form og innhold. Brorson skriver både om ”stjernefakler” og om ”salighetenes morgen”. Vi finner ellers morgenstjernen i Philipp Nicolai-salmen Av høyheten opprunnet er (Wie schön leuchtet der Morgenstern). Salmen ble oversatt av Elis Blix som Ei morgonstjerne klår og fin. Morgenstjernen brukes som et bilde på Jesus. (Åp 22, 16).

Vi siterer strofe seks (HjT):

O Herre, før mig, som du vil,
i trengsel og i savn,
når blot det alt mig fører til
at prise mer dit navn.

Leif Haugen. Bergen, 3. mai 2011

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Permalink Legg igjen en kommentar

04.04.11

Hvor er det godt ved Jesu hjerte

Publisert i Salmekommentar kl. 11:22 am av leifhaugen

Hvor er det godt ved Jesu hjerte.

Salmen er skrevet av den tyske kammerherren og salmedikteren Ulrich Bogislaus von Bonin i 1724. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 562 med seks strofer og i Dansk Salmebog (DS) som nummer 43 med fem strofer. Den ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734 og til nynorsk av Elias Blix. Salmen står i LR plassert under ”15. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvor er det godt ved Jesu hjerte
Å hvile trygg i barnlig tro
Og glemme der sin nød og smerte
Og kjenne der sin søte ro!
Hvi vil du deg med frykt besvære?
Alene Gud din sorg kan bære,
Hans trofasthet omskiftes ei;
I morgen som i dag den samme
Han aldri gjør din tro til skamme,
Men fører deg den rette vei.

Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 437 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Kor godt det er i Jesu armar. Vi finner også her salmen plassert under ”15. søndag etter treeining.” Salmen er skrevet over evangelieteksten fra bergprekenen slik vi finner den i Matt 6, 24-34. Teksten er en gjendikting etter den tyske salmen med Brorson som mellommann, forteller BlixBlog: ”Men det er inga overrasking, dette kunne godt vore ein brorsonsk originaltekst. Mellom den sundagsskolesentimentale opninga og slutten får vi ei preike over naturens evangelium, som kan minne om Upp alle ting, som Gud hev gjort, men som ikkje når dei same høgdene.”

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Kor godt det er i Jesu armar
Som barn på fang å sovna inn
Og fri frå alt som hjarta harmar,
Ved nåden verma hug og sinn!
Kvi vil du so deg otte gjera?
Gud kan di sorg åleine bera:
Han er i morgon som i dag.
Han som so tru deg heve vore
Og ved sitt blod deg kjærleik svore,
Eig enn det same hjartelag.

Det er litt forskjell på de to salmeversjonene. Vi ser det klarest om vi også tar med den danske utgaven av strofen. Første halvdel av strofe en på nynorsk ligger nærmest opp til dansk, mens andre halvdelen har mer felles med salmen på bokmål.

Vi siterer strofe en på dansk (DS):

Hvor er det godt i Jesu arme
som skødebarn at sove ind
og ved hans nådes bryst sig varme
med et fra sorg befriet sind!
Hvad vil du dig med frygt besvære?
Gud kan din sorg alene bære,
hans trofasthed omskiftes ej,
han er dig altid tro forblevet
og har sig med sit blod forskrevet
at føre dig den rette vej.

Det er mindre avvik i strofe to enn i strofe en i forhold til den danske versjonen av salmen. Her er første delen av strofen så å si identisk. Det er bare rent språklige forskjeller. Men også i sak kan vi klart se av andre delen at det er samme salmen vi har for oss. Vi finner ikke så store forskjeller på den norske og danske utgaven av salmen.

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor dårlig som, en hedning fare
I alle jammers torner inn!
Du kunne deg den møie spare
Og favne Jesus i ditt sinn!
Da skulle sorgen selv seg glemme,
Og du en liflig ro fornemme,
Ved synet av den kjærlighet
Som han til deg har evig båret,
Som intil nu er ubeskåret
Og varer ved i evighet.

Det er menneskelig å ha bekymringer. Vi gruer oss for mange ting. Men Jesus vet om oss. Han kjenner våre behov og vet om våre skrøpeligheter. Jesus gir oss håp og oppmuntring for han vet at vi er støv. Likevel kommer ordet til oss både med trøst og formaning: ”Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?” (Matt 6, 24-25)

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvi vil du gremme deg for livet
Og hva der hører livet til?
Gud, som deg har det første givet,
Deg og det annet give vil.
Han som deg himmelbrødet rekker
Og deg med Jesu purpur dekker
Til salighet i hjertets tro,
Han som på legemet vil tenke,
Så du deg derfor ei skal krenke,
Men lade det på Gud bero.

Mens strofe 1-3 nærmest taler om Guds omsorg i generelle former, finner vi i strofe 4-5 til dels gjengivelse av den bibelske teksten. Se på fuglene under himmelen (str 4) og liljene på marken (str 5). Gud har omsorg for sitt skaperverk: ”Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 26-34)

Vi siterer strofe fire (LR):

Derom hver skapning til oss taler,
Den være liten eller stor;
De i Guds allmakts rike maler
For oss hans forsyns klare spor.
Den lille fugl vår Herre nærer,
Seg aldri over trang besværer,
Men kvitrer lystig om sitt bo,
Gjør mark og skog til paradiser
Og mer enn vi vår Herre priser,
Å skam for oss vår svake tro!

Ulrich Bogislaus von Bonin ble født i Kartzin nær Köslin i Østpommern i Preussen 28. september 1682. Han var sønn av en kaptein og kammerråd. Da han var 10 år gammel, mistet Bonin sin mor, Magdalene Freiin von Putkammer. Åtte år seinere, i 1700, døde hans far. Slektningene til Bonin planla mot hans vilje en militær karriere for ham. Han tjenestegjorde først i Dönhoff regiment og i 1704 ble han flagget-bærer. Han deltok i fire kampanjer og lærte i løpet av denne tiden til å be. Han ble en hengiven kristen. Troen ble styrket ved at han leste bøker som en from student ga til ham. Spesielt fikk August Hermann Francke verker og John Bunyan’s Pilegrimsrieise mye å si for ham.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se markens lilje i den smykke,
Hvor deilig den er kledd av Gud,
Så Salomon i all sin lykke
Og kongeprakt var ei så prud!
Kan Gud et gress så høyt begave,
Hva skal da du, min sjel, vel have
For prydelse og herlighet?
Som har den beste skjønnhet arvet
Og er av blodet purpurfarvet
Som ramt av Jesu vunder ned?

Til tross for innvendinger fra hans slektninger forlot Ulrich Bogislaus von Bonin hæren i 1710 og reiste til Halle hvor han viet seg til studier av gresk og hebraisk. Han ønsket å studere teologi. Men kom ikke til å fullføre sine studier. Bonin ble kjent med grev Reuss zu Köstritz og han rådet ham til ikke å fortsette sine teologiske studier. Høsten 1711 ble Bonin hofflærer i huset til Russ i Ebersdorf. Han underviste den unge grev Henrik av Ebersdorf og hans søstre Benigna Maria og Erdmuth Dorothea. I 1715 sluttet han seg til ham ved Universitetet i Halle og deltok i 1719 på en vitenskapelig reise til Nederland og Frankrike. Erdmuth Dorothea ble i 1722 gift med grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. Salmen er skrevet i forbindelse med dennes kirkegang 17. september 1724. Etter at greven overtok regjeringen, ble Bonin ansatt som rådgiver ved hans hoff. Ulrich Bogislaus Bonin døde i Ebersdorf i Tyskland 9. januar 1752, 70 år gammel. Vi har to salmer etter ham på norsk.

Vi siterer strofe seks (LR):

Så hvil, min sjel, foruten plage
Kun stille i din Jesu skød!
Den glede intet fra deg tage,
Men gled deg dermed til din død,
At Gud i Kristus barn deg kalte
Og alle dine tårer talte,
Har avmålt all din gang og vei.
Og la deg det dog engang sige:
Din Gud han kan deg aldri svike,
Nei, Gud alene sviker ei!

Leif Haugen. Bergen, 4. april 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Aanestad (1962), bd 1, sp. 276 og 963

Bonin på Danske Salmebog Online
Ulrich Bogislaus von Bonin på Wikipedia

Permalink Legg igjen en kommentar

18.03.11

Gud være lovet bredt og vidt

Publisert i Salmekommentar kl. 3:26 pm av leifhaugen

Gud være lovet bredt og vidt.

Salmen Gud være lovet bredt og vidt er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 688 med seks strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman og salmen ble bearbeidet Lars Roar Langslet for den nye salmeboken som kom ut i år 2000.

Vi siterer strofe en (MS):

Gud være lovet bredt og vidt!
Velsignet være navnet ditt,
min Gud fra oldtids minne
Deg prise skal min ånd og munn,
som lot i denne morgenstund
din blide sol opprinne
og skinne frem så frydelig
på alle høye tinde.

Vi finner salmen under Morgen- og Aftensanger. Her står den med tittelen En Morgen-Sang (MS). Melodien som oppgis er salmen Du Herre selv ransage mig. Salmen har opprinnelig tretti strofer. Vi har sitert strofe 1, 9, 10 ,11, 29 og 30 i litt modernisert form.

Vi siterer strofe to (MS):

Nå kan min sjel erkjenne vel,
at den som vokter Israel,
han slumrer ei så gjerne.
O vær du meg en våken Gud!
Om heller jeg går inn og ut,
gi meg forstand og hjerne!
Vær du min sol, mitt skinn og lys,
du høye Jakobs stjerne!

Det er nesten utrolig at denne vakre salmen ikke er kommet med i noen av de lutherske salmebøkene for den norske kirke. Salmen er både inderlig og poetisk og skildrer en troendes liv fra morgen til kveld. Herren våker over den som tar sin tilflukt til ham: ”Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.” (Salme 121, 4-8, 1930 utg).

Vi siterer strofe tre (MS):

Se nattens mørkhet rømte bort,
seg morgenrøden skynder fort
i skyen frem å trede.
Allmektig Gud, la denne dag
fremskinne jorden til behag
og mennesker til glede,
å føre folket freden til
utav ditt guddomssete!

Vi finner ikke så mange salmer av Petter Dass i salmebøkene utenom hans Katechismus-Sange. Dette er et av unntakene. Men det er i alle fall kjent tre salmer av ham som handler om morgen og kveld: En Morgen-Sang , Aften-Suk og En smuk Aften-Sang. Alle sangene er flott lyrikk og fortrøsningsfull kristen diktning selv om de i omfang er for lange til å fungere som salmer i kirken uten å bli forkortet.

Vi siterer strofe fire (MS):

En kjærlig omsorg for meg dra
hold også nøden langt ifra
i denne dag og flere.
Du ga oss, Gud, din kjære Sønn,
så lær ditt arme folk den bønn:
Gi oss med ham å være!
At all den stund vi livet har,
ei uten brød skal være.

Vi har byttet ut strofe fire i LH med strofe 11 i originalen. Første delen av strofen er noe omskrevet og resten er modernisert slik at det står mer i stil med dagens språk. Vi merker likevel at syntaksen en del steder er gammeldags selv om en del ord er byttet ut med nyere former.

Vi siterer strofe fem (MS):

Men om det så behager deg
at denne dag skal være meg
i verden her den siste,
da gi et kristent endeligt,
tålmodig å utstå min plikt
og legges i min kiste,
så intet annet på meg dør
enn det jeg vel kan miste.

Petter Dass er en av våre aller største diktere. Han regnes også som den norske poesis far og er derfor en betydningsfull person i litteraturhistorien. Petter Dass er folkelig med begge beina planet på jorden. I tillegg har han ikke glemt det endelige målet for vandringen: ”Lad endelig mit Liv og Sjæl / Dig, Gud, befalet være vel / Saa naar at Dødsens Pile / Mig træffer og gjør bleg og blaa / Og her vil lakkes til at gaa / De lange Verdsens Mile / Jeg da af Verden kjed og træt / Til Himmerig kan ile!”

Vi siterer strofe seks (MS):

La endelig mitt liv og sjel
deg, Gud, befalet være vel,
så at når dødens pile
meg treffer og gjør blek og blå
og her vil lakkes til å gå
de lange verdens mile,
jeg da av verden kjed og trett
til himmelrik kan ile!

Leif Haugen. Bergen, 18. mars 2011

Kilder:

Salmen i Lov Herren
Salmen i originalutgaven

Permalink Legg igjen en kommentar

12.03.11

Gud, jeg tror og det bekjenner

Publisert i Salmekommentar kl. 7:59 am av leifhaugen

Gud, jeg tror og det bekjenner.

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700 og modernisert og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 528 med fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Gud, jeg tror og det bekjenner
At du fra all jordens ender
Deg en kirke samlet har
Som er hellig, ren og klar.

Vi finner hele salmen i original med 44 strofer som Den Niende Sang: ”En hellig almindelig Kirke, hellige Menniskers Samfund.” Salmen som opprinnelig har tittelen GUD, jeg troer og det bekiender, står i Petter Dass sine Catecismus Sange fra 1715 som strofe 1, 40, 41, 42, 43 og 44. Det er strort sett de samme strofene som i Lars Roar Langslets bearbeidelse av salmen, men vi siterer her bare salmen med normalisert språk.

Vi siterer strofe to:

Gi din Sion fred og lykke!
Pryd du henne med ditt smykke,
Som en konges datter bør,
At hun hvis du byder gjør!

Sion er et bilde på menigheten eller kirken. Langslet har her ”Gud, gi Kirken fred og lykke”, men får problemer med hunnkjønnsformen av kirken. Vi har derfor beholdt originalen med ”Sion” og ”konges datter”. Vi har heller ikke skrevet om siste delen av strofe tre. Her har Langslet en avslutning med nattverden i stedet for bildet med hvert menighetslem som et ”får”.

Vi siterer strofe tre:

Du velsigne hennes prester!
Du velsigne hennes gjester!
Du velsigne hvert et får
Innen hennes vegger går!

Etter en bønnen for kirken (str. 2) og dens prester (str. 3), vender Petter Dass seg i slutten av salmen til den enkelte. Salmen skifter karakter fra en generell tone til en mer personlig form. Dette ser vi blant annet av jeg-formen som strofen har her. Den troende er ikke fullkommen. Han får likevel lov å komme frem til Jesus og ta imot ham som sin Frelser.

Vi siterer strofe fire:

Nu, min Jesus, jeg fremtrinner,
Om jeg ei som andre skinner
I fullkommen dyd og stand,
Er du dog min frelsermann.

Tanken på Jesus som vår broder finner vi flere steder i Skriften. Spesielt taler Rom 8, 14-17 om Guds barn: ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.” Er vi Guds barn, så kan vi kalle Jesus for vår bror. Det er også tema i flere kristne sanger. Og det er dette Lina Sandell synger om i den kjente sangen: ”Er det sant at Jesus er min broder / og at himlens arv meg hører til / Å, så bort med alle tårefloder / bort med alt som enn meg engste vil”.

Vi siterer strofe fem:

Tenk at jeg òg er din broder,
Jeg har kirken til min moder,
Jeg din Fader har til Gud,
Ta min sjel nu til din brud!

Etter at Petter Dass har vært innom brudemotivet i strofe fem, synger han i den siste strofen om pilegrimsmotivet og “det nye Jerusalem”. Det er menigheten som er bruden i den kristne tankegangen. Derfor kan dikteren også skrive: ”Jeg din Fader har til Gud / Ta min sjel nu til din brud!” Enden for vår vandring er himmelen. Den omtales også i Skriften ofte som Det nye Jerusalem.

Vi siterer strofe seks:

La meg i ditt huses bolig
Vandre for deg rett og trolig,
Inntil du meg fører hjem
Til det hin Jerusalem!

Leif Haugen. Bergen, 12. mars 2011

Kilder:

Petter Dass-bloggen
Salmen i original
Salmen i Lov Herren

Permalink Legg igjen en kommentar