Det er alt langt på natten.

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen er Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Det langt på natt mun vera,
og stilt mot dag det går.
Vår lov vi fram vil bera
til morgonstjerna klår.
Den som ved natt har gråte,
må trøystig syngje med!
Til djupet i vår gåte
skin morgonstjerna ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God’s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men ”det var den kristelege romanen og salmediktinga som tok det meste av hans tid”, skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at
Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling”. Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Det er alt langt på natten
og dagens lys er nær.
Løft blikket opp fra jorden
dit morgenstjernen er.
Snart er din smerte over.
Tørk tåren av ditt kinn.
Guds nåde har berørt deg
i stjernens milde skinn.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God’s salvation
Glows in a stable’s light.
As old as sin’s perversion
Is mercy’s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Brigitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin’s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary’s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg: Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner. Han vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: ”Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder.” Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: “Nå dør vi – akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv”. De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Leif Haugen. Bergen, 22. janaur 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61
Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på tysk Wikipedia
Jochen Klepper på engelsk Wikipedia

Du skjenker meg deg selv.

Dette er en salme skrevet av Heinrich Elmenhorst i 1681. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 300 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 314 med seks strofer. Salmen står plassert under ”Skjærtorsdag”. Den er opprinnelig på tretten strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (LR, fornorsket):

Du skjenker meg deg selv,
Du selv min del vil være
Min Jesus, si hva skal
Jeg deg igjen forære?
Alt hva jeg er og har,
For intet regnes kan,
Alt hva jeg kan og vet,
Det veier ei et grann.

Den tyske salmedikteren og presten Heinrich Elmenhorst ble født i Parchim i Mecklenburg i Tyskland 19. oktober 1632. Fra 1650 studerte han teologi i Jena, Wittenberg og Leipzig. Heinrich Elmenhorst ble i 1660 utnevnt til diakon, i 1667 erkediakon og i 1673 til prest i Katharinenkirche i Hamburg. Fra 1696 og frem til sin død var han prest ved St. Job hvor han døde 21. mai 1704, 72 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Du skjenker meg deg selv,
O sol, min sjel å glede,
Hvor kan jeg mere nu
Gå her i sørgeklede?
For kjærligheten din
Nu skinner i mitt bryst
Og leder hjertet med
Sitt lys og milde lyst.

Heinrich Elmenhorst er mulig mer kjent for sitt forsvar av operaen enn for sine sanger. Det er i hovedsak hans innsats som førte at den første operaen ble etablert i Hamburg i 1678. Han hadde selv skrevet to anonyme operaer med musikk komponert av Franck og disse ble fremført til stor applaus. Elmenhorst ble kritisert for å drive med verdslige ting, men han forsvarte operaen og hevdet kristne må kunne gå å se og høre på uten de skulle føle deres samvittighet sperret dem.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Guds manna, meg å føde;
Min sjel er mett, som før
Var hungrig, trett og øde.
Ditt brød har gjort meg sterk
På denne ørkenvei;
Av forråd har jeg nok,
Så jeg vansmekter ei.

Heinrich Elmenhorst tilbrakte mesteparten av sitt liv i Hamburg. Men allerede som student i Leipzig i 1653, skrev han sitt første verk, Rosetta. Etter studiene kunne han gjennom hele sitt liv kombinere teologisk arbeid med kjærlighet til teater og kultur. Utnevnelsen til diakon i Hamburg ga ham også muligheten til å utforske sin kjærlighet til musikken i sitt eget hjem. Kjente musikere fra Hamburg satte toner og komponerte musikk til hans sanger, salmer og operaer. Elmenhorst betraktes som en av grunnleggerne av de eldste borgerlige tyske operahus, det berømte operahuset Oper am Gänsemarkt.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min tro jeg skjenker deg,
Min brudgom, jeg er bruden;
Jeg ville heller dø
Enn være deg foruten.
Jeg lever, ikke jeg,
Du lever selv i meg,
Og hva jeg lever nu,
det lever jeg i deg.

Leif Haugen. Bergen, 1. januar 2010

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 57 og 340
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 501 og 539

Heinrich Elmenhorst på Wikipedia

Hans navn skal kalles Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard B. Fjærestrand i 1913. Vi finner den i Salmebok 2008 som nummer 26 og i Sangboken (1983) som nummer 653 med fire strofer. Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall.

I mange år var det vanlig i Frelsesarmeen at en inviterte folk til en konkurranse om å skrive en ny julesang. Det ble kåret en vinner hvert år. Årets beste julesang i 1913 var skrevet av Bernhard B. Fjærestrand. Den brukes vanligvis som en nyttårssang i dag. Første nyttårsdag i kirkeåret er også Jesus navnedag. Og det er dette som er temaet i salmen. Men da salmen er av nyere dato, kan vi bare gjengi første strofen på bomål. Refrenget og strofe tre er derfor oversatt til engelsk, mens strofe to og fire er fritt gjengitt på nynorsk.

Vi siterer refrenget på engelsk:

His name is named as Jesus,
salvation name it is,
eternal honour praise him,
eternal love us bliss.

Salmen bygger delvis på skriftavsnittet i Matt 1, 21: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og fortalte ham at Maria var med barn ved den Hellige Ånd. Han skulle derfor ikke være redd for å ta henne hjem til seg som sin hustru. Også hyrdene på marken fikk englebesøk julenatt. Slik finner vi juleevangeliet i Luk 2, 8-12: “Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»” Da åtte dager var gått, og gutten skulle omskjæres, fikk barnet navnet Jesus slik som engelen hadde hadde forkynt før det ble unnfanget i mors liv.

Vi siterer strofe to på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
for verda er i naud,
og ingen annan reddar
oss ut av dom og daud.

Bernhard B. Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Som ung gutt ble han med i Frelsesarmeen og her fikk han en livslang tjeneste som redaktør og sangforfatter. Han er trolig den mest produktive dikteren av sanger som Frelsesarmeen har hatt. I Frelsesarmeens sangbok er Fjærestrand representert med 21 sanger. Han er også kjent som oversetter og hymnolog. Bernhard B. Fjærestrand døde i 1951, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

His name is named as Jesus,
from God to us is sent,
the sin has no more power,
my grief to joy is went.

Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn. Jesu navn betyr frelse. Det er Gud som frelser oss fra våre synder for Jesu skyld. Gud tar ikke syndene bort fra oss, men han legger dem på Jesus. Dermed slipper jeg Guds vrede og fordømmelse. Min sorg er vendt til glede. Jeg er elsket av Gud for Jesu skyld.

Vi siterer strofe fire på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
han vera skal vår drott,
for liv og von og frelsa
frå han til oss er gått.

Leif Haugen. Bergen, 29. desember 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Salmebok 2008

Salmelid (1997), s. 110 og 148
Dahlstrøm (1991), s. 17-19

Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under “1. juledag”, mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften “Jul”. Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

H. A. Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Den handler altså om Jesu fødsel. Brorson fokuserer spesielt på at Jesus ble født inn i en fattig verden. Stall og krybbe understreker dette. En skulle forventet at en himmelsk konge ville ble født i et slott og at jordens konger skulle komme å tilbe barnet. Brorson er blitt kalt “julens dikter”. Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. Salmen bør tolkes i lys av dette. Diktets virkemilder understreker salmens budskap. Men et poeng er at dikteren ikke står fritt i en salme. Han følger innholdet i Bibelen og omdikter eller omskriver det han finner der. Salmen understreker derfor Bibelens budskap.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Rent historisk kan det kanskje også forsvares at salmen fokuserer på julens egentlige budskap. Salmene til Brorson var blant annet skrevet som en reasjon på datidens løsslupne julefeiringer. Brorsons julesalmer var “ment som et angrep på uverdig julefeiring og som et alternativ til verdslige juleviser.” (Elseth)

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Julen handler om at Gud ble menneske. Det er inkarnasjonens store mysterium. Forfatteren undrer seg over hvordan det gikk til Jesus ble født inn i vår verden i så ringe og fattige omgivelser (stall og krybbe): “Men under uten like / hvor kan jeg vel forstå / at Gud i himmerike / i stallen ligge må!” Temaet er understreket ved at det er satt opp en rekke kontraster slik som stall og slott, strå/høy og silkedyne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Jesu liv på jorden blir i strofe fem sammenlignet med kongelige aspekter og kosmiske krefter som himmeltelt, stjernefakler, himmelhelt, englevakt og silkedyne. Ikke noe av dette ble Jesus til del. Hans tilværelse var fattig. Selv spurven, svalen og løven i strofe seks finner lettere ly for natten enn ham. Stallen som Jesus var født i, var ikke hans egen. Han måtte skjule seg i andres “stall og strå”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Mitt hjerte alltid vanker hører med til de såkalte meditisjonssalmene, skriver Elseth. Den er i slek med kjente middelaldersalmer som O hode, høyt forhånet og Naglet til et kors på jorden. “De er skapt av en tradisjon der undringen og meditasjonen over dype saker er en forutsetning for opplevelsen av mysteriet”, skriver han videre. Og vi vil legge til at salmen er et mektig kunstverk om julen og julens mysterium som skjedde julenatt for over 2000 år siden. I de to siste strofene understrekes det personlige aspektet. I strofe syv lukkes Jesus inn i mitt hjerte og sinn. Jeg blir ett med ham i troen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

I den siste strofen er det lovsangen og hyllesten til Jesus som står i fokus. Ikke minst så understreker palmegrenene dette aspektet. De står som symbol for hyllest av en konge. Det ble ropt hosianna og viftet med palmegrener mot Jesus da han red inn i Jerusalem på palmesøndag. Med dette var ringen sluttet. Jesus skulle fullføre sin gjerning her på denne jorden. Brorson prøver å få frem inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forstås med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene,
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Leif Haugen. Bergen, 9. desember 2009

Kilder:
Elseth (1994), s. 22-24
Rynning (1967), s. 196
Salmelid (1997), s. 276-277
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud.

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften ”Guds omsorg”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.” (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. ”Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker“. Ingemann kan veksle mellom “det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet”, leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: ”Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.” Bildet med den ”bevende due” er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for ”sangfuglfamilien på Fredrikskilde.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Leif Haugen. Bergen, 24. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 400
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online

Jesus er mitt håp, min trøst.

Landstad oppgir at salmen er skrevet av Louise Henriette av Brandenburg. Salmen ble første gang publisert i to forskjellige tyske salmebøker i 1653. Den ble oversatt til dansk av Fredrich Rostgaard og trykket opp i hans 34 Udvalde Tydske Psalmer i 1734. Vi finner salmen som nummer 565 i Landstads Kirkesalmebog (LK) med ti strofer og som nummer 638 i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. Salmen står plassert under “23. søndag etter trefoldighet”. Vi bruker LR som kilde i meget svakt og forsiktig fornorsket form.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Det er noe usikkert hvem som har skrevet salmen, men både LK og LR oppgir Louise Henriette, kursfyrstinne av Brandenburg som forfatter. Som 19-åring ble hun gift med den tyske kurfyrsten Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Men Louise Henriette kom opprinnelig fra Nederland. Hun var datter av prins Henrik av Oranien og var født i Haag, 7. desember 1627. Louise Henriette hadde tysk mor og hollandsk far. Hun omtales også som Louise Henriette av Oranien-Nassau.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, Krist, Min Frelser sann,
Lever visst, og jeg skal skue
Ham i løftets skjønne land,
Hvorfor skulle jeg da grue?
Han er hoved, jeg er lem,
Han med seg meg fører hjem.

På tysk heter salmen Jesus, meine Zuversicht og den ble bla publisert i Geistliche Lider und Psalmen. Salmen bygger delvis på ordene i Joh 19, 25-27 hvor det første verset lyder slik: “Men jeg vet at min gjeløser lever; og som den siste skal han stå frem på jorden.” Vi finner salmen både i Pontoppidans salmebok fra 1740 og i den Evangelisk-kristelige salmebok fra 1798. Herfra kom den også inn i Harpen, Lammers og Landstads salmebøker. Salmen er opprinnelig på ti strofer.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg til ham med håpets bånd
Uoppløselig er bundet;
Inntil enden troens hånd
Fast i hans skal blive funnet,
Så jeg vet, i hjertet glad,
Døden skiller oss ei ad.

På den sosiale området var Louise Henriette en meget foretaksom kvinne. Hun gikk i gang med potetdyrking og hun opprettet flere elementærskoler. Louise Henriette grunnla også det første barnehjemmet i Tyskland, som ga plass til 24 barn. Og om hennes ekteskap skriver Richard George i 1899: “En kvinne med indre fromhet, ekte vennlighet, kvinnelig sødme og skarpt intellekt. For kursfyrsten var hennes råd snart uunnværlig i alle offentlige anliggender. Og de hadde et veldig lykkelig ekteskap, et par som modell for hele landet. Louise Henriette arbeidet utrettelig for å lindre lidelse og helbrede de sårene som krigen hadde rammet landet med. I særdeleshet gjelder det den lille byen Bötzow hvor deres aktivitet har kommet innbyggerne til gode, og hvor minnet om Louise Henriette har overlevd til i dag som en velsignet minne.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg er kjød og ganske visst
Må til støv og aske vorde,
Men min Frelser, Jesus Krist,
Skal oppvekke meg av jorde,
At jeg må i evighet
Se ham i hans herlighet.

“Faren lot Louise Henriette få en meget solid teoretisk og praktisk utdannelse.” Og Louise Henriette var en meget dyktig kristen kvinne som tross sin unge alder “sto sin mann bi med råd og dåd”, skriver Aanestad om henne. Men som mor opplevde Louise Henriette flere spontanaborter og hun fødte seks barn, hvorav bare tre sønner kom til å leve opp. Hun døde i Berlin 18. juni 1667, knapt 40 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva her finnes sykt og svakt,
Sterkt og herlig der skal være,
Jordisk bliver ned jeg lagt,
Himmelsk står jeg opp med ære;
Som en skygge bort jeg går,
Der et evig liv jeg får.

Det er utrolig mye visdom og god kristen kunnskap og erfaring i de gamle salmene. Når en leser gjennom strofe etter strofe i salmen, kan det noen ganger hende at budskapet går direkte fra hjerte til hjerte. Det var akkurat dette jeg hadde bruk for i dag. Troen på oppstandelsen og det evige liv kan gi oss trøst og oppmuntring på veien videre i livssamfunnet med Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Mine lemmer, vær da glad,
Kristus bærer eder alle;
Visner I som treets blad,
Snart han frem vil eder kalle,
Når basuners sterke lyd
Høres til de frommes fryd.

Det har vært anført at salmen ikke kan være skrevet av Louise Henriette. Blant annet er det hevdet at hun ikke kunne tysk. Det kan godt være at disse opplysningene er riktige, men vi har ikke funnet noe i tyske eller engelske kilder som har bekreftet dette. Vi synes kanskje også at det er litt underlig at Louise Henriette ikke forstod tysk siden tysk nettopp var hennes mors talemål. Og hvis det er riktig at Louise Henriette tok hånd om både økonomien og kulturen i landet, tilsier det at hun trolig også behersket tysk. Hun var i tillegg en viktig politisk rådgiver for sin mann, kurfyrst Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Hennes tredje sønn, Fredrik, utropte seg i 1701 til konge i Preussen. Men at hun interesserte seg for salmer, er ganske sikkert. Det var på Louise Henriettes initiativ at salmeboken som Christoph Runge trykte, ble utgitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kun at ederes ånd seg må
Løs fra verdens lyster rive;
Sjelens himmelske attrå
Må I eder overgive!
Hellige da eder til
Himmelen hvor I være vil!

Leif Haugen. Bergen, 26. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 159 og 350
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1093-1094
Aanestad (1965), bd 2, sp. 289-290

Louise Henriette av Brandenburg på Wikipedia

O Jesus, du er min.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Heinrich Georg Neuss i 1678. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 532 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 577 med fem strofer. Begge steder står salmen plassert under “16. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, du er min,
Jeg vil og være din!
Se hjertet, sjel og livet
Har jeg, min Gud, deg givet,
Motta, o Herre meg!
Gjør hva deg kan behage
Av meg i mine dage,
Inntil jeg ligner deg!

På tysk heter salmen O Jesus, du bist mein. Den ble oversatt til svensk i 1724 og til dansk i 1733. Salmen er opprinnelig på syv strofer og den ble publisert i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnson, Wexels, Landstad og Hauge. Landstads Kirkesalmebog gjengir alle strofene på norsk, men vi siterer salmen etter Landstads reviderte salmebok, meget svakt normalisert.

Strofe to går slik (LR):

Min Jesus, drag du meg
Å følge efter deg!
Løs nådig ånd og hjerte
Fra verdens lyst og smerte,
Som binde vil min sjel!
Ja før la hjertet briste,
Før la meg all ting miste
Enn blive verdens trell!

En av episteltekstene for denne søndagen er hentet fra Hos 6, 1-3: “Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.” Gud ville så gjerne at vi skulle ha vårt alt i ham. Da blekner verdens glans og glimmer. Da blir vi løst fra jordens bånd: “Som binde vil min sjel / Ja før la hjertet briste / Før la meg all ting miste / Enn blive verdens trell!”

Vi siterer strofe tre (LR):

For her er ingen ro
I denne syndens bo;
Dens rikdom snart bortrinner,
Dens herlighet forsvinner
Og metter ei min sjel.
Hva verden høyest skatter
Det spreder mer og matter
Enn gjør meg glad og sæl.

Heinrich Georg Neuss ble født i Elbingerode i Tyskland 11. mars 1654. Faren var lege, men døde kort tid etter at gutten kom til verden. Moren satt etter dette alene med to små gutter og forsørget dem med sying og hardt arbeid. Heinrich Georg Neuss studerte teologi i Erfurt og ble prest i Wolfenbüttel i 1690. Han ble biskop i Werningerode i 1695 og etter at Neuss avla den teologiske doktorgraden i Giessen i 1696 ble han samme år også utnevnt til konsistorialråd i Werningerode. Heinrich Georg Neuss døde i Werningerode 30. september 1716, 62 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du, Herre, er min trøst,
Mitt hjertes beste lyst;
For tårer, angst oog møye
Du giver evig nøye
Og herlighet til sist;
Men den seg verden velger
Og til dens lyst seg selger,
Han seg bedrager visst.

Som dikter og komponist var Heinrich Georg Neuss høyt aktet. Særlig i pietistiske kretser var det mange som elsket hans kirkesalmer. Samlingen Hebopfer zum Ban der Hütten Gottes (1692) inneholdt, da den kom i 2. opplag i 1703, ikke mindre enn 134 salmer og 86 egne melodier. Rynning oppgir tre salmer som er oversatt til dansk/norsk. Heinrich Georg Neuss “mente at sangen i kirken burde være lys og glad”, skriver Aanestad. “Hvem har større grunn til å synge glad enn kirken om den store frelse i Kristus”, skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg vil i hjertens tro
Hos deg kun søke ro
Og meg fra deg ei vende
Inntil min vandrings ende,
Dertil du hjelpe meg!
O Herre, styrk meg svake,
La ingen makt tilbake
Få rive meg fra deg!

Leif Haugen. Bergen, 8. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1972)

Rynning (1967), s. 234 og 352
Aanestad (1965), bd 2, sp. 484 og 569

Heinrich Georg Neuss på Wikisource

Ett behøves, dette ene.

Salmen er skrevet av Johann Heinrich Schrøder i 1695. Vi finner den som nummer 325 i Norsk Salmebok (NoS) med tre strofer. Her står den under temaet “Kristus, vår Frelser”. I Landstads reviderte salmebok (LrS) er salmen plassert under “15. søndag etter trefoldighet”. Salmens tittel er Ett er nødig, dette ene. Vi finner den som nummer 568 med seks strofer. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 165 med fire strofer. På tyske heter salmen Eins ist not, ach Herr, dies eine og den har ti strofer. Landstads Kirkesalmebog tok med alle strofene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ett behøves, dette ene
lær meg, Gud, å kjenne rett!
Verden kan meg intet tjene,
tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
i deg hele himmeriks herlighet bor.

Salmen blir ikke videreført i forslag til ny norsk salmebok. Heller ikke salme nummer 439 er tatt med. Tittelen på denne salmen er Jesus, gi seier. Vi har bare to salmer av Schrøder i Norsk Salmebok. Han er således helt ute i den nye norske salmeboken som kommer i 2010. Det synes vi er synd.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LrS):

Ett er nødig, dette ene
Lær mig, Gud, å kjenne rett!
Verden kan mig intet tjene,
Tynger kun og gjør mig trett.
Den volder mig smerter som nager og brenner,
Så sjelen ei mer nogen liflighet kjenner;
Men får jeg det ene for all ting kun fatt,
Da bliver mig én ting for all ting min skatt.

Første del av strofene er like i de to norske salmeutgavene. Andre delen i første strofen er imidlertid byttet ut. Vi finner den igjen i andre del av strofe fire hos Landstad. Der står strofen slik: ”Og om enn de mange til verden sig vender / Jeg slipper dog ei dine signende hender / Du ene har livets det salige ord / I dig hele himmeriks herlighet bor”.

Vi siterer strofe to (LrS):

Vi du dette ene have,
Søk det ei på denne jord!
Løft dig, hjerte, fra det lave,
Søk det oppe, søk det hvor
Du guddom og manndom forenet kan finne,
Hvor hele fullkommenhets-fylden er inne!
Der, der er det ene nødvendige rett,
Der, der er mitt ene, mitt all ting i ett.

Vi kan ikke skjønne helt sammenhengen salmen er skrevet i uten å lese/synge den hos Landstad. En av tekstene for denne søndagen handler om Marta og Maria. Den ene av søstrene var opptatt av å tjene Jesus. Hun løp fra og til hele tiden. Men den andre satte seg ned ved Jesu føtter for å lytte etter hans ord. Da Marta klager til Jesus og ber om at Maria må hjelpe henne, får hun til svar at ”ett er nødvendig”. Maria har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne.

Vi siterer strofe tre (LrS):

Som Marias hjerterøtter
Søkte denne ene skatt,
Da hun sig ved Jesu føtter
Full av lengsel hadde satt -
Hans tale var liflig i hjerte og øre,
Hun ville så gjerne hans vilje få høre,
Hun kjente den rikdom i Frelseren lå,
Han ene for henne var all ting å få. -

Vi finner avsnittet om Marta og Maria i Luk 10, 38-42: “Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham [i sitt hjem.] Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»” Kanskje vi i dag er så opptatt med å tjene Jesus, at vi glemmer å innta Maria-plassen. Men Ordet kommer først. Det er i Bibelen og bønnen at Jesus får møte oss. Da kan vi få gå glad ut i tjenesten.

Vi siterer strofe fire (LrS):

Sådan lenges jeg med smerte,
Herre, Jesus, efter dig;
La dig finne i mitt hjerte,
Overgi dig selv til mig!
Og om enn de mange til verden sig vender,
Jeg slipper ei dine signende hender,
Du ene har livets det salige ord
I dig hele himmeriks herlighet bor.

Salmen er eiendommelig på flere måter. Mens strofe 1-3 handler om Maria og det ene nødvendige, fokuserer strofe 4-6 hos Landstad mer på bønnen og Ordet. Men også salmens metrum skiller seg ut. Verserytmen i første og andre del av hver strofe er forskjellig. Det har derfor vært litt vanskelig å finne en melodi som passer til salmen. Tonen som har vært benyttet i begge salmebøkene er etter Joachim Neander fra 1840, men det er minst to andre alternative.

Vi siterer strofe fem (LrS):

Jeg for Gud kan intet bringe
Uten dig og dine sår,
Under din forsonings vinge
Jeg for Gud frimodig står.
Du vilde en evig rettferdighet hente,
Da pinen og døden ditt hjerte omspente;
Der har jeg den fagreste klædning fra Gud,
Som smykker for tronen din salige brud.

Strofen er så å si identisk med strofe to i Norsk Salmebok. Her går den slik: “Jeg for Gud kan intet bringe / uten deg og dine sår / Under din forsonings vinge / jeg for Gud frimodig står / Du ville en evig rettferdighet hente / da pinen og døden ditt hjerte omspente / Der har jeg den fagreste kledning fra Gud / den smykker for tronen din salige brud.”

Vi siterer strofe seks (LrS):

Nu så la mig opvekkes,
Til et hellig liv i dig,
La det onde daglig svekkes
Ved din store kraft i mig!
Ti hvad mig til gudelig vandring kan tjene,
I dig, Herre Jesus, er skjenket alene;
Ta fra mig all kjødets forførende lyst,
Så lever jeg dig, o du liv i mitt bryst!

Johann Heinrich Schrøder ble født i Hallerspringe nær Hannover i Tyskland 4. oktober 1667. Han tok sin utdannelse ved Universitetet i Leipzig og ble her sterkt grepet av A.H. Franckes forelesninger. Han ble tilsatt som sogneprest i Meseberg i 1696, på sin 29. fødselsdag. De mest kjente salmene etter ham ble publisert i Geistreiches Gesangbuch (1697) og i Freylinghausen’s Gesangbuch (1704). De to salmene vi har etter ham på norsk ble begge tatt inn i Landstads Kirkesalmebog. Johann Heinrich Schrøder giftet seg med Tranquilla Sophie Wolf i 1696 men hun døde allerede 29. april 1697 etter en vanskelig barnefødsel. Schrøder døde i Meseberg to år etter, 30. juni 1699, nær 32 år gammel.

Vi siterer strofen etter Norsk Salmebok:

La meg derfor her oppvekkes
til et hellig liv i deg!
La det onde daglig svekkes
ved din store kraft i meg!
For hva meg til kristelig vandel kan tjene,
i deg, Herre Jesus, er gitt meg alene.
Ta fra meg all kjødets forførende lyst,
og bo ved din Hellige Ånd i mitt bryst!

Leif Haugen. Bergen 21. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Rynning (1967), s. 59 og 356
Salmelid (1999), s. 348
Aanestad (1965), bd 2, 866
Aasmundtveit (1995), s. 55-56

Johann Heinrich Schrøder på CyberHymnal
Johann Heinrich Schrøder på Danske Salmebog Online

Jesus, det eneste, helligste, reneste.

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en:

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai 1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to:

Motganger møter meg -
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. ”Det er noe stillfarende, troverdig og hjertelig ved hans diktning. Men neppe noen av hans dikt eller salmer når så høyt at de kan tas inn i noen salmebok, – med unntak av Jesus det eneste. Derimot har han en Blåkorssang som er tatt inn i Sangboken”, skriver Aanestad. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”

Vi siterer strofe fire:

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Leif Haugen. Bergen, 12. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Bothner (1963), s. 84-90
Rynning (1967), s. 351
Salmelid (1997), s. 278
Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Takk, min Gud, for alt som hende.

Dette er en kjent salme skrevet av August Ludvig Storm i 1891. Den er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. På svensk heter salmen “Tack, o Gud, för vad som varit”. Den blir regnet for å være den beste av August Ludvig Storms salmer. “Takk, min Gud, for alt som hende” er også den som blir sunget mest av hans salmer. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 539 med tittelen “Takk, min Gud, for tider svunne” og oversatt av oberst H. A. Tandberg. I Sangboken (SB) står salmen som nummer 127 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SB):

Takk, min Gud, for alt som hende.
Takk for alt som du det gjer.
Takk for dag som er til ende.
Takk for dag som ennå er!
Takk for fager vår som strøymde.
Takk for hausten grå og arm.
Takk for tårer som er gløymde.
Takk for hjartefred i barm!

Salmen minner om siste strofe i Kingo-salmen “Som den gyldne sol frembryter”. Hver av de 32 verselinjene innledes med ordet ”takk”. Det samme gjør slutten av Kingos salme. Også versemålet er likt hos Storm og Kingo. Men Storms salme skiller seg ut ved at dette mønsteret er gjennomført i hele salmen. I 1986 års ekumeniska psalmbok finner vi for øvrig salmen som nummer 261 under rubrikken ”Glädje – tacksamhet”.

Vi siterer strofe to (SB):

Takk for det du har forklara.
Takk for det som uklart er.
Takk for du på bøna svara.
Takk for det eg ikkje fær.
Takk for livsens gåter løynde.
Takk for hjelp i sorga sår.
Takk for nåden som eg røynde.
Takk for frie barnekår!

August Ludvig Storm ble født i Motala i Sverige i 1862. Foreldrene flyttet til Stockholm i 1863 og her tok August Storm både handelsskole og jordbruksskole. Han arbeidet mange år på kontor inntil han en januarkveld i 1887 ble omvendt til Gud etter et teaterbesøk. Etter dette gikk han inn i Frelsesarmeen. Storm ble tilsatt som bokholder og kasserer ved hovedkvarteret i Stockholm i 1889. Men i 1899 ble han rammet av en uhelbredelig sykdom i ryggmargen og dette brøt etter hvert ned helsen hans. ”Ingen uten Gud vet hvor mange tårer han har grått på sitt leie innen hjertet kunne bli helt stille og underkastet Herren”, sa hans hustru ved en anledning (Dahlstrøm). Men Storm bevarte sin frimodighet tross mange sorger og prøvelser. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1905 og denne stillingen hadde han til han døde i 1914, bare 52 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SB):

Takk for gledene eg kjende.
Takk for sol og himmel blå.
Takk for motgang du meg sende.
Takk for sorg du lagde på.
Takk for harde røyningsrider.
Takk for hjelpa du meg gav.
Takk for kvar ein dag som lider.
Takk for trøyst mot gru og grav!

Salmen bygger blant annet Bibelens ord i Ef 5, 20: ”Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.” Salmen benyttes i sorg og i høytid. Den ble sunget i prins Carls begravelse i Storkyrkan i Stockholm og en ung slumsøster Sverige sendte den som en hilsen til en jubileumsfest i hennes hjemby. Det var her hun hadde funnet fred med Gud. August Ludvig Storm er ellers representert i Norsk Salmebok med salmen “Opna hjartans dør, vidare enn før”.

Vi siterer strofe fire (SB):

Takk for rosene på vegen.
Takk for tornar mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen.
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kors og takk for plåge.
Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.
Takk for alt til evig tid!

Leif Haugen. Bergen, 1. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Sangboken (1983)

Dahlstrøm (1991), s. 94-96
Salmelid (1997), s. 376
Aanestad (1965), bd 2, sp. 980-981
Aasmundtveit (1995), s. 148

August Storm på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Thanks to God Hymn Notes